Hvor ble det av den rause nordmann?

Angående gårsdagens skriverier, og dette med å sammenligne seg selv med andre.

Jeg tror vi nordmenn er blant de “flinkeste” i klassen på akkurat det. Siden vi er oppdratt i et sosialdemokratisk samfunn, der likhet er den viktigste verdi, blir vi veldig opptatte av å være like gode som andre. Egoet vårt er der for å sammenligne, som et nyttig mentalt verktøy, men får det for mye plass blir tankene negative. Alt blir en sammenligningsøvelse og med et fokus på det vi selv føler vi ikke er gode til.

– Hun har finere hår enn meg.
– Skulle ønske jeg var litt flinkere til å snakke med folk. 
– Jeg har så tynne bein. 
– Enn om jeg var like flink til å spille som han?

Osv., osv..

Det som skjer er at mange slutter å unne andre suksess, fordi man både føler at man selv skulle hatt det og/eller at man ikke fortjener det samme selv. Andre får ikke lov til å være pene fordi vi ikke føler vi er det selv. Fordi vi sammenligner oss med andre. Andre får ikke lov til å være flinke, fordi vi ikke føler vi er flinke selv. Fordi vi sammenligner oss med andre. Resultatet av dette er at rausheten blir mangelfull. Vi gir ikke ros eller komplimenter, og i hvert fall ikke til fremmede. Vi blir redde og engstelige. Vi mister selvtillit og blir negative. Du skjønner hva jeg mener. Den tidligere finansjournalisten Kathrine Aspaas har forøvrig skrevet om noe av de samme tankene i den fine boka “Raushetens Tid” som anbefales på det varmeste. Se forøvrig et intervju med henne her:

Altså. Jeg er tilhenger av sosialdemokratiet. Faktisk lar jeg meg overraske over at den mest vellykkede demokratiske modellen i verden har så mange motstandere. Men dette med likhet har det med å bli misforstått og feiltolket, med vilje eller bare ubevisst. Like rettigheter betyr ikke at vi skal være de samme menneskene.

Nordmenn kan bli oppfattet som kalde mennesker, men jeg tror egentlig ikke vi er det. Vi bare lurer oss selv til å tro det, og går i en slags ond sirkel der vi hele tiden skal beskytte oss selv og våre mot de andre kalde menneskene. Bryt opp en nordmann fra de daglig rutinene (ferie, Syden, festival, fest, you name it), og vedkommende blir plutselig et varmt og raust menneske. Slik vi alle er. En nordmann er ikke en egen rase, frittstående fra andre mennesker. Så mange av oss har bare surret oss inn i misunnelsens tegn og glemt hvem vi er.

Så. På tide å stilne egoet. Slutte å sammenligne. Lytt til onkel Eckhart (han må med her også):

http://www.youtube.com/watch?v=Mvsfn8LL92Q

Se ellers et lengre intervju med mannen hos Google Talks:

One thought on “Hvor ble det av den rause nordmann?

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.