Her er..jeg. I det personlige hjørnet

I forhold til det faktum at jeg sitter her og blottlegger sjelen min for sannsynligvis vilt fremmede mennesker på nettet, ligger det kanskje et ønske om å nå ut til drøymepiken, hvem hun enn nå er. For hvorfor er det så vanskelig for mange “moderne menn”, innbefattet meg selv, å binde seg? Hvorfor er vi så kritiske og kravstore? Jeg mener; jeg regner meg selv for å være et kupp (ja faktisk!) for en hver jente: jeg er snill, forståelsesfull, ærlig, har personlighet, sjarm og jeg ser helt ok ut. Jeg vet, at hvis jeg bare legger inn litt innsats, så kan jeg få nesten hvem jeg vil. Men jeg gjør det ikke, for det er ikke hvem som helst jeg vil ha, jeg vil ha hun som finnes der ute, som i god romantisk tradisjon er den rette.

Men hvordan vet man hvem som er den rette? Nettopp der ligger problematikken. Skal man lete aktivt og ganske sikkert brenne seg mye på veien, eller sitte å vente på at det sier pang? Svaret ligger, som i det meste, et sted midt i mellom, men jeg tilhører definitivt den siste kategorien. Jeg har ikke hatt mange forhold, men jeg har hatt et stort et som ligger som klistret til sjelen med sine helvetes fæle dager og like så fantastiske dager. Slik et forhold skal være. Likevel var det så mange følelser ute å gikk at tanken på det i seg selv er slitsom.

Tror ikke det er meningen at jeg skal bli ungkar for resten av livet, men det er da lov å etterlyse deg, du som skal komme å slå beina under meg. Kjenner at jeg ikke er så redd for deg lengre.

That’s personal for you!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.