Den gangen ei lyspære gikk av i hodet mitt da jeg satt på teaterscenen i en SS-uniform
I det dette skrives ferdig er det noen timer igjen til siste forestilling av “Doppler” på Trøndelag Teater, der jeg...
Åh, du er annerledes enn enn oss?
Åh, du er annerledes enn enn oss? Tror på sånne rare ting? Og så er du kjendis også? Og folk...
Min største teateropplevelse
På fredag spilte jeg siste forestilling av musikalversjonen av «Jungelboka» på Munkholmen, i regi av Teaterlaget i BUL. Som tigeren Shere Khan. 22 forestillinger (i praksis 25 med publikum), og over en måned nesten hver dag på holmen. Det var både første gang jeg har spilt i sommerteateret til BUL og første gang jeg var på Munkholmen. Det er ikke første gangen jeg har spilt i en bra oppsetning, men jeg har likevel aldri vært i nærheten av å være med på noe større. Og da mener jeg på alle vis. Jeg har aldri opplevd en større dugnadsinnsats, noe sted....
De små tingene som blir store
Delte i går kveld en sak om en gutt som ble mobbet, og som sto opp mot mobberne. For meg er det utrolig. Og nå må jeg bare skrive noe om akkurat det. Det ble til denne Facebook-statusen like etterpå: Jeg er ikke unik, for jeg ble også ertet og delvis mobbet (hva er forskjellen? – er ikke sikker) i grunnskolen. Det har vært vanskelig for meg å si at jeg ble «mobbet», ettersom jeg forbinder det med barn og voksne som blir fysisk mobbet. Har ikke sett på meg selv som et «mobbeoffer». Det var jo ikke hver dag,...
1980 vs 2013
Jeg og lillesøster gjenskapte et klassisk bilde fra barndommen vår i dag: Etterpå tulla vi litt:
Fotball enkelt forklart for en seriefan
Så, du forstår ikke fotball, sier du? Du skjønner ikke hvorfor så mange bruker så mye tid på å se på det? La meg forklare på enkelt vis. Jeg tar utgangspunkt i at jeg selv har fulgt med på Liverpool siden midten av åttitallet. Forestill deg at da du var 10-12 år oppdaget en fantastisk tv-serie. La oss si, «Downtown Abbey» (jeg velger denne, da den er ganske tidløs). Den blir spilt med publikum i salen og har faktisk gått siden før tv ble oppfunnet og ble da spilt uten kameraer tilstede. Serien er fantastisk godt spilt, men det er...
Førtiårskrisa: Fredagsnederlaget
Fredag ettermiddag/kveld: Den minst givende tiden i uka å gå og handle i dagligvarebutikken på. For meg i hvert fall. Ikke fordi det er så mange ute, egentlig (ikke et pluss det heller), men fordi du ser alle familiene og kjæresteparene som handler inn til helgekosen. Til tacofredag. Jeg har jo i denne bloggen skrytt på meg å ha det veldig bra – og det er sant. Men savnet etter noen er der selv når man har det bra. Påminnelsen om at man faktisk er alene blir sterkest når man ser de små hverdagshendelsene til andre mennesker rundt seg. Hendelser som...
Video: Touché Amoré – Harbor
Førtiårskrisa: Livsleksjoner
Om en liten måned fyller jeg 40. HAHAHAHAHA! Seriøst. Ja, jeg gjør det. Syke greier. Men som jeg pleier å si: Jeg fyller 25 igjen, for det er slik det føles. Tidenes åpning på en bloggpost? Neppe. Vi går videre. Jo, men jeg gjør altså det. Singel, barnløs, skalla (vel, mer tynn i håret), ingen eiendom og lite penger. Da må man jo slite noe jævlig. Eller? Merkelig nok ikke. Nå skal jeg ikke garantere for hvordan det vil føles etter fylte 40, men skal jeg dømme etter hvordan det føles å være 39 år, 11 måneder og 2 dager,...