Egocentralen :: jorum.no

Da Norge klikket

Jeg gjengir denne kommentaren fra Aftenposten i sin helhet fordi den er så sabla god:

Da Norge klikket

Bagatellene blåses opp og kraftuttrykkene florerer. Nasjonens mentale helse er i fare hvis dette får fortsette.

INGEBRIGT STEEN JENSEN, reklamemann, Bærum Publisert: 06.03.2010 14.03 Oppdatert: 06.03.2010 14.03

Absurd agenda. Noe har gått helt galt i vårt elskede Norge. I hvert fall i den delen av virkeligheten som styres av media. Småligheten griper om seg. Misunnelsen herjer. Bagatellene blåses opp og kraftuttrykkene florerer. Vi forholder oss til en stadig mer absurd agenda, der negativitet og kritikk tilsynelatende er det eneste som duger. Nasjonens mentale helse er i fare hvis dette får fortsette.

I løpet av to små uker i månedsskiftet februar/mars kom det tre hårreisende eksempler. Først Petter Northug-hysteriet, der mannen ble korsfestet i flere dager fordi han valgte å være seg selv, fremfor å være slik mediene vil ha ham. Dernest raseriet mot Trond Giske og kronprins Haakon fordi sistnevnte hadde sagt ja til å være med i et utvalg om fremtidig verdiskaping i landet vårt. Og til slutt da ragnarokk brøt løs fordi Bjørn Einar Romøren (og 11 andre) hadde gjennomført avtalte prøvehopp i den nye Holmenkollbakken, dagen før Anette Sagen skulle gjøre det første offisielle.

Katastrofer i kø

Her kan vi fort være enige om at katastrofene har stått i kø. Her har media virkelig forstått sin rolle – å ta tak i de viktige spørsmålene, de som preger nasjonen, de som fordrer at bagatellene ryddes unna; bagateller som jordskjelvet i Chile, etterdønningene etter Haiti-katastrofen, den økonomiske krisen i Hellas som ryster Europa i sine grunnvoller. Glem dem! Northug har gått forbi en norsk journalist. Kronprinsen har ønsket å bidra til nasjonal utvikling. Romøren har testet ut bommen, flomlyset og sporet i ovarennet.

For en vidunderlig tid for kommentatorene. For en saksliste for viktige debatter i beste sendetid. For en mulighet til å stille overløperne, svikerne og undergraverne til ansvar. For en anledning til å ta de største sleggene i bruk: Skandale! Uoppdragent! Kvinnediskriminering av verste sort!

Blåse opp bagateller

Medienes evne og vilje til å blåse bagateller ut av alle proporsjoner, er ikke bare et problem for dem selv (hvis noen i VG og Dagbladet lurer på hvorfor opplaget stuper, vil jeg anbefale en gjennomlesning av de siste ukenes forsider, baksider og rapende kommentarer). Langt verre er at de skaper et klima der andre samfunnsaktører lar seg drive fra skanse til skanse, og der publikum hisses opp til de store høyder av noe som i sin kjerne er helt uvesentlig.

Kronprinsen må svare om igjen og om igjen på sitt landsforræderiske «ja» til å sitte i Regjeringens verdiskapingsutvalg. Hvem var det som ringte? Var det statsministeren? Beklager du? Angrer du? Hva sa Giske? Var det statsministeren som ringte?

Alt for Norge

Hadde ikke Haakon hatt smertelige erfaringer med media fra tidligere, ville han forhåpentlig svart «Hva i all verden spiller det for rolle? Hva er det du insinuerer!?» Hadde han et øyeblikk trodd at media hadde andre hensikter enn å blåse opp en skandale, ville han forhåpentlig sagt «Jeg synes det er viktig at ulike mennesker og miljøer samler seg for å tenke rundt fremtidig verdiskaping i dette landet. Jeg stiller opp fordi det passer med kongehusets motto – Alt for Norge».

Dette kan han ikke gjøre. Da går media fra konseptene. Da kommer Trine Skei Grande fra vandrehallen på Stortinget og forlanger republikk.

Alle må beklage. Petter og Haakon og Bjørn Einar. Trine Skei Grande forlanger beklagelse. Marie Simonsen i Dagbladet, Erik Mosveen og Truls Dæhlie i VG, Arne Scheie i NRK – alle er bestyrtet, indignerte, vantro over overgrepene som er begått.

Prøvehopp

Dagsrevyen onsdag 3. mars handlet i sine første ti minutter – en tredjedel av hele sendingen – om Romørens prøvehopp. Kulturminister Anniken Huitfeldt forklarte oss om mannssjåvinisme, sikkert hjulpet av Trine Skei Grande som forlangte riksrett, Regjeringens avgang, kastrering av alle mannlige skihoppere og devaluering av kronen.

Dette er nesten det mest forstemmende av alt; at myndighetspersoner, statsråder og kongelige lar seg presse av eller danser etter medias pipe. Ingen tør si imot. Ingen påpeker galskapen i hva journalistene driver med.

Utvist før Krekar

Bjørn Einar Romøren blir trolig utvist fra landet lenge før mullah Krekar. Han har prøvehoppet! Tatt oppmerksomheten og æren fra Anette Sagen. Bortsett fra at det selvfølgelig var media selv som gjorde akkurat det. Romøren testet ut bakken og sikkerheten, uten å si det til noen eller invitere pressen til å bivåne. Anette Sagen forsøkte så godt hun kunne å si at det ikke gjorde henne noe, uten at noen medier interesserte seg for det.

Galskapen topper seg

Galskapen og vendettaen topper seg torsdag kveld, da TV 2-sportens ankermann med utilslørt fryd forteller at vi nå skal få se «gråtkvalt Bjørn Einar Romøren». Og der sitter han, ved siden av sin nærmeste sjef og leder (som ikke har løftet en finger for å beskytte sin medarbeider) og gråter. Han forteller at han er kjempelei seg for det han har gjort. Hadde man ikke visst bedre, ville man trodd at han hadde myrdet sin kjæreste eller forgrepet seg på et barn. Men det var ikke det han hadde gjort. Han hadde gjort er prøvehopp i Kollen. Er det et overgrep mot kvinner? På linje med å legge en 26 år gammel kvinne i bagasjerommet, drepe henne og begrave henne i en snøfonn? Kvalifiserer det til å utløse nasjonalt hat?

Merkverdig tanke

Bli med på en merkverdig tanke: Hva som hadde skjedd hvis media fremfor å lete etter nasjonale skandaler og katastrofer, hadde forsøkt å forstå, tone ned og sette ting i perspektiv.

Hva hadde skjedd hvis pressen etter Northugs taushet hadde skrevet at «Sånn er han, kanskje dette er den beste måten for ham å håndtere skuffelsen på, kanskje han kommer tilbake og vinner sprintgull og 5-mila?».

Hva hadde skjedd hvis pressen hadde sagt at «Kronprinsen og Giske og resten har sikkert hadde bare gode hensikter. De ønsket å diskutere noe som er av stor nasjonal betydning, så kanskje dette er til å leve med?».

Hva hadde skjedd hvis media hadde fått høre om prøvehoppingen og sagt «Pytt, pytt, det spiller ingen rolle. Det er ofte generalprøve på andre ting også – noen tenner OL-ilden før den tennes, noen prøver på Tannhäuser før det er première, la oss ikke gjøre dette til noen stor sak for da ødelegger vi bare gleden og æren for Anette Sagen».

Vise forståelse

Alt dette ville vært helt fornuftig og lov til å forvente, spør du meg. Slik ønsker vi å være som mennesker mot andre, og vil at andre skal være mot oss. Vise forståelse. Se etter det som er forsonende. Ha perspektiv på ting. Sånn er sikkert Truls Dæhlie mot guttungen sin, Marie Simonsen mot venninnene sine og Trine Skei Grande mot Hr. Grande, hvis det finnes en sånn.

Utenkelig i pressen

Men det er utenkelig i pressen og offentligheten, slik den er blitt eller er i ferd med å bli her i landet.

Dette betyr ikke at media skal slutte å være kritiske eller avdekke feil. Det er lov å mene at Northug burde uttalt seg til pressen. Det er lov å kjenne savnet etter en kommentar av typen «Æ gikk dårlig på duatlon, æ grattulere hainn Hellner og æ ska prøve å ta revvansj seinar». Hvor lykkelig vi som nasjon ville blitt av det, er kanskje ikke åpenbart, men la gå.

På samme måte er det lov til å være kritisk til at kronprinsen skulle være med i en departementalt nedsatt tenkegruppe, og å mene at Romøren burde latt en annen prøvehopper hoppe først.

Hellig harme

Alt dette hadde sikkert vært fornuftig, selv om det selvsagt ville gjort verden til et kjedeligere sted. Det som ikke er til å holde ut, er den hellige harme, den moraliserende indignasjon og den perspektivløse oppblåsingen av bagateller fra dem som skal gjøre verden forståelig og dimensjonere begivenheters betydning for oss.

Alt dette er undermåls fordummende. Alt dette gjør oss til en gjerrig, teit og misunnelig nasjon. Og det gjør at mediene med samme iherdighet som de siste årene fortsetter å grave sin egen grav.

Share on Facebook

Footbalance-såler

Footbalance. Har slitt med beina, spesielt legg og vrist, på mine løpeturer gjennom hele vinteren, så jeg bestemte meg for å bruke (altfor mye) av dagpengene på et par slike såler.

Skaffet meg de i går og har allerede vært på to løpeturer uten problemer i det hele tatt, der jeg senest på søndag sleit med smerter og ømhet. Rett og slett en fullstendig revolusjon for beina mine! Anbefales på det sterkeste! Og de justerer sålene dine så mange ganger du bare vil i butikken om du ikke er helt fornøyd. De har også fritidssåler for deg som står og går mye til hverdags. Rapporterer selvsagt om det ikke fungerer i lengden, men med tanke på at det har gått så bra etter bare et par dager, så tror jeg ikke det blir verre, for å si det sånn.

Oppdatert: Var innom og fikk korrigert sålene noe i går og fikk til og med en ny én fordi den ene var litt ødelagt. Gratis.

Share on Facebook

Støtt Kroa i Bø når du tipper

STIFTELSEN STUDENTKROA I BØ

Organisasjonsnummer: 980515850

32774980515850

Vil du gi din støtte til STIFTELSEN STUDENTKROA I BØ?

Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte – din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i STIFTELSEN STUDENTKROA I BØ!

Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine – Lotto, Tipping og Joker for eksempel – og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din – du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no.

Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter:

1. Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer.
2. SMS: GRASROTANDELEN 980515850 til 2020 (tjenesten er gratis).
3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no.
4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer informasjon finnes på www.grasrotandelen.no. Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne.

Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen!

Share on Facebook

Northug

Ski-VM er alltid gøy når man vinner og det er vel ingen tvil om at kar som Petter Northug er imponerende i all sin taktiske sluhet og råe fysikk. Og så er det morsomt at han er så frempå, for det er flott med ydmyke idrettsutøvere (type Bjørndalen), men det er noe forfriskende med folk som sier de er gode og viser det også. Det fineste er vel likevel at han er så menneskelig og både ikke virker overmenneskelig til enhver tid (Dæhlie) og at han viser følelser av hele spekteret. Moro fyr.

Share on Facebook

Amerikansk film og fotball

Gidder ikke å skrive anmeldelse av den, men sjekk ut Ben Afflecks (!) debutfilm som regissør, Gone Baby Gone. Hadde man ikke visst bedre, ville dette vært en film regissert av noen langt mer erfaren og anerkjent enn det man kunne si Affleck er. Hvem er det egentlig som liker han som skuespiller? Da er lillebroren Casey Affleck langt mer interessant og spennende som skuespiller, og han er perfekt castet i denne filmen. Vi snakker om et drama med noen thriller-aspekter, men det er først og fremst en film om valg og retten til å gjøre de, slik jeg ser det. Og om stygge, stygge ting.

—-

Ble liggende å se på Super Bowl nr 42 i natt, mellom New York Giants og New England Patriots, noe som offisielt ble min første opplevelse av amerikansk fotball i sanntid. Rent bortsett fra at kampen blir totalt ødelagt av alle reklamepausene (heldigvis slapp vi reklamene her i landet, men pausene var der likevel med dårlig musikk oppå et bilde av en fjern og enorm stadion), så var det ulidelig spennende selv om jeg i utgangspunktet ikke holdt med noen. Jeg begynner virkelig å skjønne hva som er spennende med denne rare og ekstreme sporten. Det er i utgangspunktet latterlig at de i det hele tatt kom på å kalle denne sporten for fotball, for en ball er rund og de sparker ballen svært sjeldent. Men taktikken, fysikken og ikke minst detaljene som avgjør kampene er fascinerende til det latterlige.

Patriots var ubeseiret hittil denne sesongen, har vunnet Super Bowl tre ganger de siste årene (ved hjelp av superstjerne og quarterback Tom Brady) og var store favoritter mot Giants som ikke hadde vunnet Super Bowl siden 1990. Og da Patriots tok ledelsen mot slutten av kampen og det hele så ut til bli en favorittseier, begynte plutselig Giants å bevege seg sakte, men sikkert fremover på banen. Mot alle odds. Den utskjelte quarterbacken Eli Manning, lillebror av den enda mer kjente Peyton Manning (som vant Super Bowl i fjor), tok kommandoen. I et spesielt spennende øyeblikk der han så ut til å bli fanget opp av motstanderlagets forsvarsspillere, klarte han å rive seg løs og deretter kaste ballen perfekt til en medspiller som fanger ballen på en fabelaktig måte. I en nesten umulig presset situasjon fikk han så sendt avgårde en touchdown pasning til Plaxico Burress bare 35 sekunder før slutt og Giants vant dermed kampen.

Hvis du kan si at jeg har blitt fan av noe lag i amerikansk fotball nå, så er det New York Giants som imponerte med en voldsom vinnervilje. Og overbeviste meg om at amerikansk fotball kanskje har noe for seg…

Share on Facebook

Tour de Dopant 2007

Skal ikke si at jeg har forutsett noe av det som har foregått i årets Tour de France, men det er grunner til at jeg ikke har fått meg til å like sykkelløp. Makan til skitten sport må du jammen lete lenge etter, viser det seg. Hva faen er vitsen med en sport der alle som gjør det bra faktisk doper seg? Fyttehelvete så utrolig lite attraktivt. Avlys hele skiten.

Share on Facebook

Wimbledon

Så den siste timen av Wimbledon-finalen mellom Roger Federer og Rafael Nadal og det var fascinerende saker. Lenge siden jeg har sittet å se på en tennismatch, men spenningen som kan finnes i slike kamper kom tilbake til meg umiddelbart. Og for en finale det var. Noen aldeles utrolige ballvekslinger  og til slutt en ekstremt sympatisk og fabelaktig mester i Federer. Tennis ser kjedelig ut på overflaten, men er det altså ikke. Litt som med curling.

Share on Facebook