Kär i Robyn
Altså, en kan jo ikke annet enn å bli forelsket i Robyn. Helt fantastisk. Liker du ikke Robyn, liker du ikke Malin fra Saltkråkan. Dette er videoen til “Hang With Me”.
Archive for the ‘Musikk’ Category
25
aug
2010
aug
2010
31
jul
2010
jul
2010
Dagens låt: The Datsuns – Harmonic Generator
Hva med et oversett newzealandsk cock rock band fra “rock is back”-bølgen fra begynnelsen av 2000-tallet? Ok, then.
Gikk inn på konserten til The Datsuns på Hultsfredfestivalen i 2003 ved en tilfeldighet og ble fullstendig blåst i bakken av energien til gutta på scenen. Klassisk rock’n'roll med en fandenivoldsk garagepunkattitud som de fleste band kan lære av. På slutten kom jentene fra Sahara Hotnights inn og deltok på de siste to låtene. Det selvtitulerte albumet fra 2002 har flere klassiske låter, men den stampende “Harmonic Generator” er kanskje den mest insisterende av dem alle, selv om den kanskje er den mest saktegående, om det går an å si det.
The Datsuns: “Harmonic Generator“
Dagens låt
Min Spotify-profil
25
jul
2010
jul
2010
Dagens låt: Mamelo Sound System – Zulu / Zumbi
Jeg har skrevet om det brasilianske hiphopbandet Mamelo Sound System tidligere, dvs. vist fram videoen til nettopp denne låta. Nå har albumet, som sangen er hentet fra, endelig kommet på Spotify og da er jeg selvsagt ikke sein om å dra den med inn i “Dagens låt”. Dette er i utgangspunktet veldig langt fra det jeg lytter til til vanlig, men “Zulu / Zumbi” er en så vanvittig fengende og rytmisk sugende snadderlåt at den forlengst har kommet inn under det som kan kalles mine favorittlåter. Resten av albumet er også fint, men ingen kommer i nærheten av denne wünderbare saken. Hør f.eks. på den deilige gitaren som funker opp hele helrligheten til å begynne med! Og nevnte jeg hvor sexy brasiliansk er?
Mamelo Sound System: “Zulu / Zumbi”
Dagens låt
Min Spotify-profil
15
jun
2010
jun
2010
Dagens Låt: Hellbillies – Drivkvite Bein
Hadde du sagt til meg for en del år siden at jeg en dag kom til å anbefale en Hellbillies-låt på bloggen min, så ville jeg kanskje ristet litt på hodet. Ikke ledd høyt, men tvilt litt. Det skal sies at da Hellbillies kom med “En Krasafaren Steinbu” tilbake sånn litt før midten av nittitallet, så forelsket jeg meg i låta. Før jeg skjønte at det var en norsk versjon av en amerikansk låt, vel og merke. Og så ble de for meg etterhvert et “bygderockband” som var litt for harry for min smak (man er da musikksnobb, må vite). Og etter at jeg flyttet til Bø i Telemark så ble den følelsen sterkere, ettersom telemarkinger driter i at bandet er fra Hallingdal og trykker de til sine wunderbaumduftende skjortebryst og drar på fest og sloss til nettopp Hellbillies. Samtidig er det vitterlig noe inderlig og ekte med musikken (mer enn du kan si om noen av de mange hvitbleike kopiene som har dukket opp i sporene deres) og tekstene taler til en jordnær rural nordmann som er opptatt av andre ting enn det man er opptatt av i bykjernene. Sånt merker man på kroppen når man når man flytter fra Telemarks midtre skoger og til Norges tredje største by.
Så da Hellbillies nå kom med sitt ørtende (jeg gidder ikke sjekke hvor mange det er, men mange er det nå) nå nettopp, måtte jeg inn på Wimp og Spotify (heia begge) og sjekke ut. Hva er det som slår meg? Hva er det første ordet som detter i hodet på meg når gitarmaestro Haugen har dratt noen slåtter og vokalsjef Haugen har sunget Moslåttens enkelvakre tekster inn i øret mitt? Jo: “Kvalitet”. En helsikes solid kvalitet over hele albumet. En må bøye seg og innse at man fortsatt er en odelsgutt fra Nord-Trøndelag som setter pris på godt spill, gode melodier og ord som kiler røttene sine. Men så det er sagt: Ruralitet er ikke noe krav for å kunne like denne plata. Bare en sans for god musikk og godt fortalte historier i en låttekst.
Har plukket ut “Drivkvite Bein” fordi jeg er en sucker for en umiddelbart fengende melodi og denne grep ved første lytt. Muligens er det ikke den beste låta (DET er i hvert fall alltid smak og behag), men forbaska catchy er den. Nevnte jeg “solid” og “kvalitet”? Ja, jeg tror det.
Hellbillies: “Drivkvite Bein”
Dagens låt
Min Spotify-profil
14
jun
2010
jun
2010
Video: Popface – Teardropper
Mens vi venter på at Popface skal løsne på årene og komme med et nytt album igjen – her er “Teardropper” fra 2006:
25
mai
2010
mai
2010
Dagens låt: Nada Surf – Electrocution
Et av verdens flotteste poporkester heter Nada Surf og er fra de forente stater der over på den andre siden av andedammen. De slo først i gjennom på litt over midten av nittitallet som et av de mange alternative og rocka popbandene med mye fuzzgitar som kom i kjølevannet til Weezer. Deretter forsvant de fra kartet for amerikanere flest, men har gjennom alle år hatt en solid fanbase i Europa. Også hos undertegnede, som stolt kjøpt sin første bandskjorte allerede i 1999. Men etterhvert har interessen tatt seg opp for trioen også i USA etterhvert som de har gitt ut det ene strålende albumet etter det andre. Aldri utpreget smart eller ekstremt dyptpløyende, men alltid med noen solide melodiske perler på kanten av melankolien, men mest på den optimistiske oversiden. Og med den enestående evnen til å lage låter som vokser på deg, til tross for at melodiene tilsynelatende er enkle og lettforståelige. Høres det litt kjedelig ut på første og andre lytt? Stor sannsynlighet for det. På femte og sjette? Du nynner med som du ikke skulle ha gjort annet.
Jammen kan det se ut som om bandet også klarer det kunststykket på årets album, “If I Had a Hi-Fi”, som faktisk kun består av forholdsvis ukjente coverlåter som de nøysomt har plukket ut og gjort til sine egne. Hadde man ikke visst bedre så ville “Electrocution” av Bill Fox vært helt og totalt en original Nada Surf-låt. Men originalen høres slik ut og er en helt annen låt. For meg sier det litt om bandets fullstendig kjennskap til seg selv og sine styrker. Og er det ikke flott å gi oppmerksomhet til låter som kanskje aldri har fått nettopp det?
Her er videoen:
Og husk: Hør låta et par-tre ganger først!
Nada Surf: “Electrocution”
Dagens låt
Min Spotify-profil
19
mai
2010
mai
2010
Video: Kvelertak – Mjød
Hvis ikke dette blir ett av årets beste album, så skal jeg…eh…bite i meg de ordene og unnskylde meg. Men det skjer ikke. Kvelertak er fortjent en snakkis både her hjemme og i utlandet. Metal på norsk? Funker helt fint det.
13
mai
2010
mai
2010
Dagens låt: The Depreciation Guild – Crucify You
Drømmepop fra New York? Ja, man trenger ikke komme fra regnfylte Skottland eller et annet naturrikt sted for å kunne komme opp med fantastiske popsanger som sniker seg innover deg og lirker fram en lettere sinnstemning. Det perfekte soundtrack for late sommerdager? Godt mulig.
The Depreciation Guild: “Crucify You”
Dagens låt
Min Spotify-profil
09
mai
2010
mai
2010
Dagens låt: And So I Watch You From Afar – A Little Bit Of Solidarity Goes A Long Way
Vi er rett og slett nødt til å postrocke litt igjen. Eller hva man nå skal kalle nordirske And So I Watch You From Afar sin musikk for. Det blir fort postrock fordi dette er vokalløs musikk, og rock uten vokal blir som regel karakterisert som denne sjangeren (og lange bandnavn og låttitler bidrar også). Slik Wikipedia omtaler sjangeren, så er postrock en veldig vag sjangerbetegnelse, og det er vanskelig å være uenig med det, men slik er det uansett med sjangernavn. Hva betyr de egentlig? Sjanger i seg selv er kun et merke, en måte å sette navn på noe. Og det får en virkning når mange nok bruker det samme navnet på ting som minner om hverandre. Vi kan godt kalle ASIWYFA for instrumentalrock også. Tung og dramatisk sådan, noen ganger melankolsk, men for det meste fokusert og grandios. “Triumferende”, som Allmusic skriver så riktig. Og perfekt for lange ettertenksomme gåturer, slik det ofte er med instrumentalrock av den episke sorten.
I denne låta, fra det selvtitulerte albumet fra 2009, kan man godt høre mye av den irske innflytelsen i musikken. Man får fort bilder av regn og frodig irsk natur inn bak øyelokkene, og den intense overbevisningen som ligger bak er ganske typisk for resten av albumet også.
Forøvrig en takk til @nilsjostein for tipset om bandet tidligere i år. Man skal ikke glemme kildene. 
And So I Watch You From Afar: “A Little Bit Of Solidarity Goes A Long Way”
Dagens låt
Min Spotify-profil
03
mai
2010
mai
2010
Dagens låt: Popface – Etienne
Endelig er tiden kommet for å presentere kanskje verdens fineste popsang. Vel, det er vel mulig å diskutere. At det likevel er en av de fineste popsnuttene som noensinne er skrevet her til lands, det står jeg på til kommunikasjonsevnen min mistes til det ene eller det andre. Men såpass må det være når landets aller flotteste poporkester setter seg ned og skriver låter. “Etienne”, fra Stavangers egne helter Popface, er hentet fra deres seneste album fra 2006 (man venter i spenning på hva som skjer på den fronten) og er en kort og sommersval perle som er over før du egentlig har skjønt hva som har strøket deg over øregangene.
Hele denne plata er vidunderlig (hør f.eks. på “Teardropper”, “Soft Spoken” eller “Easy Falling”), men denne låta er som hentet ut fra ei eller annen lærebok i drømmende pop. Det finnes en sårhet og åpenhjertighet i Popface og låtskrivergeni Frode Johannesens måte å lage musikk på som ingen her til lands gjør på samme måte. Sånn sett er det helt utrolig, nesten skammelig, at de ikke er mer kjent blant den gjengse musikkelsker. Å høre dem live har blitt en opphøyd form for musikalsk medisin, noe som på mange måter bunner ut i bandets fortid som ekte shoegazere. Fordi dette, kombinert med popsansen og de sarte øyeblikkene, gjør at dynamikken i liveuttrykket blir så tydelig.
Jeg har ikke mer å si egentlig. Det er min mest hørte låt på Last.fm, med god margin, og det er ikke tilfeldig.
Popface: “Etienne”
Dagens låt
Min Spotify-profil
29
apr
2010
apr
2010
Dagens låt: Danko Jones – Full of Regret
Mannen og bandet Danko Jones har lenge vært en favoritt hos undertegnede. Vi snakker i hvert fall siden 2002. Den senvinteren var også da jeg for første gang fikk se selve essensen av hardrock i person opptre for første gang. Og det på lille Sort/Blå scene i Porsgrunn. Scenen var lav og publikum sto bakerst ved baren. Bortsett fra oss fem som hadde kjørt fra Bø for å få med oss konserten, for vi sto som vanlig fremst og var ikke like sjenerte som grenlendingene. Vi kom jo fra selveste Kroa i Bø, så vi visste nøyaktig hvordan man skulle oppføre seg på konsert! Du kan si at det ble en heidundranes flott kveld. Danko dreit en lang smal en i om det var lite folk i salen. Han ga alt uansett. Jeg sto så nærme mannen at jeg kunne kjenne spyttet hans lande i panna mi. Filmen under er satt sammen av tre klipp jeg tok opp med mitt ferske digitalkamera, i “snakkepartiet” han pleide å dra på den tiden:
Etter dette har Danko & co gitt ut tre album og begynt å gjøre større og større suksess, til og med i USA, som lenge så ut til å overse trioens enkle, men hardtslående klassiske hardrock. Han i seg selv ble fort et forbilde for undertegnede og bandet mitt, Rebolt, som startet opp i 2004, fikk fot på grunn av bandets kompromissløse retrostil og beinharde tro på at rock’n'roll ikke går av moten, samme hva troløse hipstere måtte mene om saken. Og nå er bandets sjette album snart i butikkene og den første singelen, “Full of Regret”, er sluppet på verden. Med en video som vil ha Elijah Wood i hovedrollen (merkelig nok sin andre aktuelle video om dagen, da han også er med i The Apples In Stereo sin nye video “Dance Floor” – et band han forøvrig tidligere har regissert en musikkvideo for), men denne er ikke sluppet i skrivende stund. Låta er en klassisk Danko-låt, med sitt forholdsvis kjappe tempo og en etterhvert lett gjenkjennbar gitar, og ikke minst med den melodiske sansen som bandet har utviklet så godt med tiden. Akkurat passe kommersielt, men uten å falle over til å bli kynisk.
Rock’n'roll går aldri av moten.
Oppdatert: VG-sak
Danko Jones: “Full of Regret”
Dagens låt
Min Spotify-profil
24
apr
2010
apr
2010
Rock fra tapning
Selveste Brant Bjork, mest kjent fra Kyuss og Fu Manchu kom til Nidaros og Blæst fredag kveld og det ble en kveld som egentlig blir litt urettferdig å gjengi med fattige ord.
Undertegnede liker å skryte på seg å være den musikkanmelderen i Norge med flest konsertanmeldelser på samvittigheten. Grunnen er enkel: Man har selv skrevet mange av den typen gjennom en del år, mens de fleste musikkanmeldere strengt tatt foretrekker å drikke øl og slappe av når de er på konsert. En ærlig sak det. Jeg har forøvrig sett både én og to av landets mest kjente musikkjournalister stå på festival med ryggen til et band en hel konsert, for deretter å servere halv spalte med vrøvl til terningkast tre i avisa dagen etter. Alt dette mens Panoramas utsendte, med kollega, gjerne skrev titalls anmeldelser fra samme festival uten en krone i betaling. Nok om det. Mannen bak tastaturet, i dette tilfellet, liker å skrive om konserter, for det er i grunn der du får de sanneste musikkopplevelsene. Fredagens konsert var et kroneksempel på det.
11
apr
2010
apr
2010
Video: YPOFH
Jeg har gjenfunnet min elsk for Youth Pictures of Florence Henderson, og såkalt postrock, på grunn av årets flotte, flotte selvtitulerte comebackalbum. Her er en fin video fra bandets debutalbum, “Unnoticable In a Tiny Town, Invisible In the City”, nemlig avslutningssporet “We May Be Remembered By What We Did When We Sat Down”.
08
apr
2010
apr
2010
Mine topp 50 album på Last.fm
Følgende liste består av de femti albumene jeg har hørt mest på (antall spilte spor, that is), digitalt, siden august 2004. Har brukt denne Last-fm-generatoren for å lage lista.
1. Propagandhi - Supporting Caste (186)
6. Funeral For A Friend - Casually Dressed & Deep in Conversation (143)
7. Legion of the Damned - Malevolent Rapture (143)
8. The Gaslight Anthem - The ’59 Sound (129)
10. The Rentals - Return of the Rentals (119)
12. Biffy Clyro - Puzzle (116)
13. Nerf Herder - American Cheese (112)
15. Weezer - Weezer (Green Album) (108)
16. Golden City - Golden City (106)
18. Ignite - Our Darkest Days (103)
19. Danko Jones - Sleep Is the Enemy (102)
20. The Hellacopters - Head Off (97)
21. Drive-By Truckers - A Blessing And A Curse (92)
22. Killswitch Engage - As Daylight Dies (91)
23. Bob Tilton - The Leading Hotels of the World (91)
25. Death Cab for Cutie - Plans (89)
26. Flight of the Conchords - Flight Of The Conchords (Original Staging)(88)
27. Hawthorne Heights - If Only You Were Lonely (88)
28. Cheeseburger - Cheeseburger (88)
30. 59 Times the Pain - Calling The Public (85)
31. Blood Tsunami - Thrash Metal (82)
32. Band of Horses - Everything All the Time (82)
33. Millencolin - Pennybridge Pioneers (82)
34. Airbourne - Runnin’ Wild (81)
35. Nerf Herder - MY E.P. (81)
36. montée - Isle Of Now (81)
37. Kråkesølv - Trådnøsting (81)
38. Cut Copy - In Ghost Colours (80)
39. Converge - Axe To Fall (78)
40. Fu Manchu - California Crossing (78)
41. The Special Goodness - Land Air Sea (77)
42. Mastodon - Blood Mountain (77)
43. Torche - Meanderthal (76)
45. Juno - A Future Lived In Past Tense (76)
46. The Gossip - Standing in the Way of Control (76)
47. Testament - The Formation of Damnation (75)
48. Jimmy Eat World - Bleed American (74)
49. Moonbabies - Moonbabies At The Ballroom (73)
03
apr
2010
apr
2010
Dagens låt: The Nice Boys – Teenage Nights
The ekstraordinært lovende nypunkbandet The Exploding Hearts hadde såvidt gitt ut sitt debutalbum i 2003, da tre av bandets medlemmer døde i en bilulykke på vei hjem fra en konsert i San Francisco. Eneste overlevende var bandets gitarist, Terry Six, og etter en sorgperiode dukket han opp med sitt nye prosjekt, The Nice Boys, i 2004. Bandets debut kom i 2006 og dette er første låta fra det albumet.
Helst skulle jeg hatt med den helt suverene gladlåta “Modern Kicks” som The Exploding Hearts hadde som førstelåt på sin debut, men den er ikke å finne på Spotify (hvis du spør, kan du få den på mp3). Men “Teenage Nights” toucher inn på den samme type gamle britiske punksounden som The Exploding Hearts også sto for. Litt uggen og halvdårlig lyd, men med en skeiv og innbydende melodi i bunn. Hvis du ikke visste at dette var ei låt fra 2006, så ville du garantert tippet at den var fra et par tiår før. Slik var det også med TEH. Kos deg med denne.
The Nice Boys: “Teenage Nights”
Dagens låt
