Egocentralen :: jorum.no

Repostering

Føler for å reposte denne igjen, så knall synes jeg den selv er! Flink, er jeg. Flink.

Share on Facebook

Historisk spilleliste

Jeg har sittet en del timer i går og i dag og laget en Spotify-spilleliste med alle tilgjengelige artister som har spilt på Kroa i Bø siden 1971. Jeg har gitt den videre til de på Kroa og håpet er at de skal fortsette å oppdatere den etterhvert som nye artister kommer til. På den måten blir det en genuin historisk oversikt over hva som har skjedd (og vil skje) på Kroa. I skrivende stund teller lista 365 låter. Jeg vil tro at dette er den eneste lista i sitt slag i Norge, og arrangementsoversikten som jeg i min tid la inn på Kroas hjemmeside basert på gamle oversikter (som var noe mangelfull) er også ganske unik i norsk sammenheng. Det er ikke verst, synes jeg!

Opppdatert: Linken ble feil, så den er oppdatert nå. Går an å si i fra da, folkens!

Du finner spillelista her.

Share on Facebook

Støtt Kroa i Bø når du tipper

STIFTELSEN STUDENTKROA I BØ

Organisasjonsnummer: 980515850

32774980515850

Vil du gi din støtte til STIFTELSEN STUDENTKROA I BØ?

Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte – din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i STIFTELSEN STUDENTKROA I BØ!

Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine – Lotto, Tipping og Joker for eksempel – og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din – du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no.

Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter:

1. Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer.
2. SMS: GRASROTANDELEN 980515850 til 2020 (tjenesten er gratis).
3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no.
4. Norsk Tipping Mobilspill.

Mer informasjon finnes på www.grasrotandelen.no. Her vil du også kunne følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne.

Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen!

Share on Facebook

Programhistorie

Vil forøvrig anbefale dere musikkhistoriebuffs om Kroa i Bøs samlede program siden 1971 som du finner her. Undertegnede brukte en god del tid for fire år siden på å finne gamle permer og program for å få lagt inn disse arrangementene, og det er mye spennende og rart som finnes der. Da vi flyttet billettsystemet til Kroa over til Linticket i høst, så la vi også over programmet og det er ganske enkelt å cruise tilbake i tid nå. Vi vet at programmet ikke er fullstendig, en del mangler på søttitallet (men skjedde ikke like mye da heller) og det mangler nok noen konserter fra åtti- og nittitallet også, men det meste er der. Jeg vil påstå at ingen andre konsertsteder i Norge har gjort dette og det synes jeg det står litt respekt av. Kroa i Bø er bevisst sin historie!

Her altså.

PS! Her finner du forøvrig avisutklipp fra åtti- og nittitallet som jeg skannet inn sommeren 2005. Her finnes en del artikler fra tiden rundt da man flyttet ned til Napastaa og Kroa ble Kroa i Bø for alvor (rundt 1985).

Share on Facebook

Dødelig igjen

I dag (mandag) var jeg uten ansvar for Kroa i Bø for første gang på fire år og det er en ambivalent følelse, kan du si. Lettelse for å slippe ansvaret og begynne å tenke fremover og på sitt eget liv igjen (seriøst, livet mitt har dreid seg rundt Kroa lenge nå og jeg innrømmer glatt at andre deler av livet mitt har fått lide). I tillegg er det ikke lett å gi slipp på det som har vært en så stor del av livet mitt i ti år tilsammen. Kommer vel alltid til å bry meg om hva som skjer der, det skulle bare mangle, men nå må og skal jeg tenke på noe annet. Men det var rart å fjerne epostkontoen fra epostprogrammet mitt og ikke lenger få mailer fra styret som diskuterer framtidig taktikk o.l., slik man tidligere har fått alt fra ti til seksti mail om dagen om. Kommer ikke til å savne alle rare forspørsler og dumme spørsmål som kommer, og ikke minst mailer fra band som ikke har giddet å finne ut hvilken adresse de bør sende til for å ha en liten sjanse til å få spille. Det er helt utrolig hvor late (evt. dumme) små band og managere kan være. Man får ikke spillejobb bare ved å sende ut en generell mail til alle offisielle mailer til forskjellige spillesteder.

Heidi kommer til å gjøre en god jobb som min etterfølger, det er jeg sikker på, hun trenger bare å få støtte og veiledning fra alle som kan Kroa fra før slik at hun kan viderebringe dette til kommende frivillige. Les forøvrig dette intervjuet med oss i Groove (goddammit, jeg hater “snapshots” av meg selv).

Share on Facebook

Frodefest

Forrige lørdag var en smått travel dag. Først skulle det være overlappingsseminar med det nye KK-styret på Kroa, deretter skulle jeg rett på øving med Rebolt og så bortimot direkte videre på min siste husfest med husmøte på Kroa. Lørdager er vanligvis rimelig rolige for min del. Lite ante jeg om hva kvelden skulle by på.

Overlappingsseminaret til KK er, med all respekt å melde, litt kjedelig for en fyr som har gått rundt på samme hus i ti år og vet absolutt alt om det som trengs å vite om Kroa og KK. I år var det litt mer interessant, ettersom jeg hadde bedt Per Johan, tidligere langvarige daglig leder og frivillig, om å komme å snakke om husets historie og bakgrunn, gjerne med noen anekdoter. Det er utrolig matnyttig for nye medarbeidere på Kroa å få kjenne litt på historien de faktisk tar del i, at man ikke bare kaster seg på noe nystartet noe. Det er sunt, lærerikt og innbyr til respekt for oppgaven de står overfor. Har nevnt for Per Johan at det burde skrives en bok om Kroa, slik som Folken også gjorde i fjor. Folken er mange år yngre enn Kroa, og selv om de er større på antall konserter, artister og publikum (det burde de, beliggende i Norges fjerde største by), så ligger de ikke noe foran Kroa i Bø i anseelse og kvalitet. Men det får bli en annen historie, bokstavelig talt. Per Johan snakket seg i hvertfall varm om Kroa og både han, jeg og det avtroppende styre fikk sagt mye om KKs ansvar og oppgaver.

Tida gikk fort, så da var det plutselig klart for biltur til Ulefoss og øving med Rebolt. Med kun to uker til vår første “ordentlige” konsert i Oslo så var det viktig å få øvd godt, spesielt siden vi får øvd forholdsvis lite i og med at vi bort på forskjellige steder og har vidt forskjellige arbeidstider og familieforhold. For å si det sånn: Øvinga er ikke den beste vi har hatt, verken med ny eller gammel trommis. Med halvannen gjennomkjøring av vårt halvtime lange club:Larm-sett, så var det kun to-tre låter som låt skikkelig bra, og det kun den andre gangen vi gjorde de. Energien var ikke der, rett og slett. Men klokka ble godt over seks og vi måtte bare avslutte siden jeg tross alt skulle på Kroa igjen. Det var min siste gang (offisielt sett) og jeg ville gjerne få med meg både møte og fest. Knut Eirik kjørte meg hjem og jeg heiv meg i dusjen, møtet skulle begynne halv ni så det var litt småtravelt.

Under øvingen fikk jeg noen meldinger fra eks-vakt Sverre som var på besøk i Bø og som ville se Liverpool-kampen sammen med meg. Han trodde vel at jeg hadde Canal Sport hjemme, noe jeg måtte avkrefte. Men vi avtalte at vi skulle gå ned på husmøtet sammen. Kvart over åtte skulle vi gå. Slik ble det og jeg syntes ikke det var rart at han var så ivrig på dette. Men Sverre er en kald fisk og det skulle vise seg at det ikke var uten grunn til at det var han som hadde prøvd å ha kontroll på hvor jeg var til enhver tid.

Vel nede på Kroa var klokka litt over halv ni og folk satt allerede klare for å begynne møtet. Det slo meg at det var ekstra mange folk denne gangen og jeg ble litt imponert over nettopp det og det faktum at de satt så stille og, ja, disiplinerte. Møtet, ved avtroppende styreleder Andreas, begynte og ganske kjapt gikk man over til “Månedens Crew” som var Anders ØL. Vel fortjent og vi applauderte kåringen.

Så, på et ganske så presist cue fra noe Andreas sa, gikk plutselig sceneteppet oppe og en masse lys kom på. Jeg kunne se en hel haug med folk på scenen og jeg tenkte for meg selv at nå skal revyen vise en forsmak på forestillingen, som tross alt bare var ei uke unna premiére. Så, flere sekunder senere, går det opp for meg at folk står der og roper “Frode! Frode! Frode!” og jeg begynner etterhvert å dra kjensel på de som står på scenen. Det er bare gode gamle venner fra Kroasammenheng! Folk som jeg er utrolig glad i. Når dette langsom går opp for meg og min langsomme hjerne begynner å forstå konturene av hva som er i ferd med å skje, mens munnen står på vidt gap, kommer selvsagt de første tårene – og jeg kan love at de ikke sluttet å komme i løpet av det som skulle bli en fantastisk kveld. Jeg skjønte etterhvert at jeg måtte opp på scenen og ta i mot hyllest, men visste likevel ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Faktisk var det litt for mye for meg, jeg var helt satt ut! Alle disse herlige menneskene hadde trommet sammen en overraskelsesfest for meg og så mange mennesker hadde forsaket helga si og kom langveisfra for min skyld (og for en god fest, selvsagt). Det var ubeskrivelig og er det nesten ennå. Må bare innrømme at jeg ikke er så vant til at folk kaller meg “fantastisk” og andre superlativer til hverdags (hvem er vel det?!) og når én etter én kobler meg til slike beskrivelser i løpet av kvelden, så var det vanskelig å ta inn over seg. Man går ikke rundt å tenker på seg selv på den måten og ikke bør man gjøre det heller. Men gud bedre, det gjør ingenting å få høre det!

Mens alt dette foregår og folk går av scenen og står på rekke og rad for å gi meg en klem, begynner noen å spille “Rammstein” på scenen. Folk i hetter slik at man ikke kan se de. Ikke at jeg helt får med meg det med en gang, for jeg har nok med alle inntrykkene. Men etterhvert forstår jeg at det er Anne Enger Rammstein som står der på sitt sedvanlig sjarmerende vis, og til mitt og andres store smil. Utover kvelden var flere musikalske innslag, dedikasjoner og det ene med det andre og for min del topper det seg med at Rebolt plutselig står på scenen og begynner å spille. Og med ønske om at jeg nødvendigvis skal komme opp og gjøre jobben min. Må innrømme at det å stå på scenen og skulle gjøre sitt beste foran et publikum (uansett hvor vennligsinnet) krever litt oppsyking, og akkurat det hadde jeg ikke fått til akkurat da. Faktisk var jeg fortsatt ganske tummelumsk. Men halvannen sang i settet var jeg på plass med hodet og derfra ut var det bare utrolig morsomt. Og å gå av scenen, med “Frode Jørum, sånt no hakke vi i byn”, rungende mellom veggene og så få skryt på skryt av bandets fremragende fremførelse var sinnsykt fint. Vi var vel alle klare for å være greie mot hverandre da, men det var noe med intensiteten både like etter og senere som gjorde at det satte seg ordentlig. Og vi spilte faktisk ganske så bra, ikke minst med øvingen tidligere på dagen i betraktning.

Resten av kvelden var stort sett bare en videre opptur, med litt skurring på det personlige plan, med æresmedlemskap både her og der og rett og slett bare en finfin fest! Beklageligvis fikk jeg ikke snakket med alle og like beklageligvis er ikke alle så sosialt intelligente bestandig (det gjelder flere), men i det store og det hele var det den beste kvelden i mitt liv. Og ikke bare fordi av alt som skjedde, men rett og slett fordi tanken var så god, så god. At man hadde klart å holde det så hemmelig, at så mange kom, at så mange viste hvor glade de var i meg, fordi det var en eneste lang vennskapserklæring mellom hverandre, også uavhengig av meg.

Jeg kommer aldri til å glemme det og kommer til å leve på opplevelsen så lenge som overhodet mulig. Og det kan bli en stund.

Jeg skulle forøvrig gjerne sett den Facebookgruppa i ettertid!

Share on Facebook

Ordløs

Jeg prøver å sette ord på hvor mye det betydde for meg at folket slengte en overraskelsesfest etter meg i går, med bare godmennesker, men jeg klarer det fortsatt ikke. Fikk det knapt til i går og i dag er jeg bare…blank. På en høyst positiv måte. Så mange gode ord, så mange smil. Kjærleik, folkens. Helt utrolig. Skriver mer når jeg har summet meg.

Share on Facebook

Godt valg!

Det siste Kroavalget i min tid i Bø er unnagjort og et nytt styre ble valgt inn. Det var nesten mot alle odds, for det er ikke mer enn litt over en uke siden vi satt og klødde oss i skjegget (noen mer enn andre) og lurte på hvordan dette skulle gå. Og min etterfølger Heidi var rimelig svett da det gikk opp for henne at det ikke var noen klare kandidater til hverken lederverv eller andre verv i KK-styret. Men som ved magi og stjerner i riktig posisjon, fikk vi ikke bare et nytt styre, men også et kompetent og fremragende ett. Med folk som allerede har bevist at de vil jobbe og stå på og ikke er med bare for cv-en sin skyld. Ikke at dette har vært

Det største spørsmålet lå rundt hvem som skulle overta ledervervet etter Andreas. Si hva du vil, men ledervervet er og blir det viktigste vervet, rett og slett fordi et hvert styre eller arbeidsplass er avhengig av en leder som går foran og driver de andre til å yte sitt beste. Ingen hadde etter min viten bekjentgjort at de hadde tenkt å stille til vervet inntil jeg fikk vite dagen før at både Kristian WR (med halvannet år i PR i KK) og Anders ØL (fra både Fraktal og Teknisk styre) hadde tenkt å stille. To meget habile karer er det og det var kun lykke i leiren når jeg ble kjent med dette. Men man ville jo ha med begge og etter sigende kom ikke Kristian til å stille på noen andre verv om han ikke ble leder, mens Anders ville inn i styret uansett, derfor var det ikke tvil om at jeg innerst inne håpet at Kristian kom til å bli valgt som leder. På den måten kunne vi dra nytte av begges engasjement og kompetanse. Da jeg som en del av tellekorpset på to personer derfor sto der og så at Kristian vant med én stemme, med én blank stemme levert inn, så var det med et smil at jeg kunne offentliggjøre resultatet. For i neste runde var det valg på nestleder og her ble Anders valgt ved akklamasjon som eneste kandidat.

Deretter fulgte den ene gode kandidaten etter den andre og man satt til slutt igjen med et KK-styre som har forutsetninger for å gjøre en meget god jobb. Det er godt å kunne gi fra seg babyen til folk du stoler på og har trua på. Ingen tvil om det.

Deretter var det fest og jeg var hjemme klokka 07:45, som én av de to siste oppegående personene. Slik skal det være.

Og deilig da å ha en ny daglig leder som kan gå på jobb for deg.

Share on Facebook

Mobilskatt – dumskapens avgift

Mobilskatt er en rar ting. Hvis du har mobil gjennom jobben, så vil alle utgifter i forbindelse med denne telefonen skattlegges med 36% opptil 4000 kroner. Du betaler altså skatt for å bruke telefonen, eller bare å ha telefonen med et abonnement. Om du ringer for 4000 på ett år, så betaler du like mye skatt som en forretningsmann som ringer for 40 000, der vedkommende har denne telefonen som sin eneste og ringer både privat og i jobbsammenheng.

Skatt på dette gjelder også for en frivillig på Kroa i Bø. Si at du blir valgt til bookingansvarlig og bruker hundretalls timer på å jobbe gratis i løpet av et år. Fordi du har Kroas bookingtelefon og skal være tilgjengelig for alskens bookingagenter som vil ha kontakt med deg og som synes det er veldig greit å vite at Kroa har ett nummer de treffer bookingansvarlig på, så må du betale skatt for dette. I bunn og grunn betaler du altså for å jobbe gratis. Du kan heller ikke bruke telefonen i privat sammenheng, fordi Kroa ikke har råd til det.

Logisk og slik loven var ment? Neppe. Personlig må jeg ut med 1000 kr i ekstra skatt for telefonen i desember. Det synes jeg er ille i seg selv, ettersom jeg har den telefonen for å ha et fast nummer å være tilgjengelig på. Verre er det for de to studentene som har telefon og som lever på enda mindre (i utgangspunktet).

Du kan trygt si at vi vurderer å fjerne bruken av faste nummer. Noe som bare er dumt for alle.

Share on Facebook

Smått blir stort

Kroa er et hyggelig sted, for å si det med sangen. Men Kroa er også et sted der beskjeder gis, tas på feil måte og så blir det tullball av det. Jeg ser det hvert år. All utøvelse av “makt” fra enten undertegnede eller KK-styret blir sett på som nettopp maktutøvelse for makten sin skyld og enkelte ser på det som personangrep.

Jeg klarer ikke lenger å ta det like innover meg som jeg gjorde før, jeg må bare registrere det, beklage hvis ting blir misforstått og gå videre med livet. Men det er ikke fritt for at man blir irritert over at ting skal blåses så jævla opp bestandig. Det er en delikat ting å drive med frivillighet og skulle prøve å styre ting så godt man kan uten å tråkke folk på tærne. Og folk på Kroa vet nok noen ganger ikke hvor godt de faktisk har det, med en daglig leder som sjelden blander seg inn i hva som foregår. Jeg har hørt nok av historier om faste ansatte som tar seg til rette og der folk bare må godta det, og så blir miljøet et helvete.

Heldigvis har vi et godt miljø på Kroa generelt og filleting forsvinner, men det må være lov å akke seg over at småting blir til store ting.

Share on Facebook