Det er bare å innrømme at mine forhåpninger før kveldens fotballandskamp mot Nederland var på en alltime low. Tysklandskampen i vinter var en hyggelig overraskelse, men det viste seg at det som vanlig bare var et blaff. Vi spilte mange drittkamper på nittitallet under Drillo også, men da hadde vi i hvertfall et bunnsolid forsvar og en av verdens beste keepere. Og når vi hadde en ekstremt disiplinert og løpssterk midtbane som heller ikke var fremmede for å score mål, så var ikke summen så ille. For ikke å glemme at de andre lagene ennå ikke hadde tatt vår måte å spille på alvorlig og var dårlige på å jobbe fremover og bakover. Norge tok de fleste på senga, overraskende ofte, med raske overganger.

I kveld fikk Norge en leksjon, ikke bare i utrolig ballteknikk, men i disiplinert jobbing, spillforståelse og evne til å gjøre noe konstruktiv med ballen. Det er sørgelig å se hvor dårlige Norge er totalt sett som lag og som enkeltspillere. Nær sagt som vanlig viser de ingen ro med ball og har problemer med selv de enkleste pasninger. Og når det gjelder å by seg fram for de andre, så er det nesten fraværende.

Det sies at Tippeligaen er dårlig for tiden. Det kan godt hende, for det er ikke tvil om at det spilles mye dårlig fotball rundt omkring. Men én ting er at gjennomsnittsnivået på spillerne her hjemme er forholdsvis lavt, men våre beste burde ikke avsløres like mye som dette. Og ikke  minst burde våre (få) utenlandsproffer prestere på et høyere nivå generelt.

Nå er ikke jeg noen fotballekspert, men en hver sofaekspert ser det samme som meg: Basisnivået er ikke bra nok og viljen til samhandling er ikke høy nok. En må lure på hvorfor Sverige og Danmark er så mye bedre enn oss i dag som landslag og ikke minst har flere toppspillere? Rune Bratseth har et poeng på Viasat 4 i dette øyeblikk: Mer lek med ball i oppveksten, mindre taktikk og dilletrening.

Når alt dette er sagt, så var Nederland fryktelig gode….