Egocentralen :: jorum.no

Stats

siden 21.06.08
Mest lest siste uke
Siste kommentarer
- Unknown on Brokkoli bort!
- Unknown on Brokkoli bort!
- Unknown on Brokkoli bort!
- Unknown on Brokkoli bort!
- Unknown on Brokkoli bort!
Kategorier
- Blogg (228)
- Film (54)
- Folk (7)
- Fotball (57)
- Foto (10)
- Internett (23)
- Kroa i Bø (27)
- Kultur (211)
  - Musikk (200)
    - Spotify (43)
- Media (52)
- Mine sider (2)
- Morsomt (24)
- Personlig (7)
- Plutselig blogg (7)
- Politikk (56)
- Rebolt (19)
- Spill (9)
- Sport (7)
- Teknologi (56)
  - Mac (12)
- trondheim (1)
- TV (23)
- Vitenskap (4)
Arkiv
- mars 2010 (6)
- februar 2010 (4)
- januar 2010 (6)
- desember 2009 (7)
- november 2009 (13)
- oktober 2009 (19)
- september 2009 (9)
- august 2009 (14)
- juli 2009 (16)
- juni 2009 (41)
- mai 2009 (29)
- april 2009 (35)
- mars 2009 (50)
- februar 2009 (46)
- januar 2009 (38)
- desember 2008 (26)
- november 2008 (12)
- oktober 2008 (11)
- september 2008 (16)
- august 2008 (21)
- juli 2008 (36)
- juni 2008 (36)
- mai 2008 (22)
- april 2008 (18)
- mars 2008 (11)
- februar 2008 (7)
- januar 2008 (7)
- desember 2007 (12)
- november 2007 (14)
- oktober 2007 (13)
- september 2007 (7)
- august 2007 (15)
- juli 2007 (37)
- juni 2007 (29)
1. Mine nettsteder
2. Egoets blogger
3. Kjentfolk med blogger
- Amund
- Anette
- Christer
- Hedda
- Henriette
- Kjetil
- Laila
- Lars
- Lisbet
- Marte
- Olma
- Stine
- Terje
- Øyvind G
- Øyvind S
4. Andre

Dagens låt: John Campbell – When The Levee Breaks

Skrevet av Frode on 2. februar 2010 – 1:03 -

Amerikanske John Campbell var på god vei til å bli bluesens definitive stemme på begynnelsen av 90-tallet, med sin skitne rock’n'roll-deltablues og nesten skremmende mystiske fremtoning, både i stemme, gitar, stemning og image. Det er så du kan høre djevelen luske i bakgrunnen på hans siste album, “Howlin Mercy”, fra 1993. For etter et hardt liv og en like hard europeiske turné (som bl.a. tok han til Trondheim to måneder før), så døde han i søvne av et hjerteinfarkt i august 1993. Allerede da var denne plata en favoritt hos undertegnede (jeg hadde et par bluesår på slutten av tenåra) og det skyldtes nok spesielt at han var så mye mer rock’n'roll enn blues, på mange måter. Bare hør på hans cover av Led Zeppelins “When The Levee Breaks”. Det er kanskje blasfemisk å si at den er bedre enn originalen, men på mange måter er den faktisk det.