Egocentralen :: jorum.no

Årslistene 2009

Jeg har som vanlig bidratt til Panoramas årslister, men der er det bare plass til 10 album og 10 låter, så her er den utvidede versjonen av mine personlige musikalske favoritter fra 2009 + linker til Spotify-spillelister som jeg har laget med de utgivelsene som er publisert der (dessverre mangler en del).

Et år sterkt preget av metalalbum og norske låter, for min del. Metalbiten er verdt å merke seg, for om en følger med på hva musikkjournalister flest mener er de beste platene til enhver tid, så vil en sjelden finne hardere former for musikk. Noe som er rent latterlig, om du spør meg, for det lages ufattelig mye bra musikk også i de kretsene. Noe man ikke skulle tro om en ser både på årslister og tiårslistene som har blitt publisert i diverse medier de siste par månedene. Og hvis du blir litt skuffet over listene, så er det muligens en trøst at jeg fortsatt ikke er enig med meg selv om rekkefølge. Noe man selvfølgelig aldri blir ferdig med. Og man finner jo stadig nye som skulle vært med også…

Mine favorittalbum:
1. Propagandhi – Supporting Caste
2. Converge – Axe To Fall
3. Kråkesølv – Trådnøsting
4. Golden City – Golden City
5. Raised Fist – Veil of Ignorance
6. Mastodon – Crack The Skye
7. Immortal – All Shall Fall
8. The Pains of Being Pure At Heart – The Pains of Being Pure At Heart
9. Slayer World – Painted Blood
10. Killswitch Engage Killswitch Engage
11. Gallows – Grey Britain
12. Wolves In The Throne Room – Black Cascade
13. Paradise Lost – Faith Divides Us – Death Unites Us
14. Montée – Isle of Now
15. Goatwhore – Carving Out The Eyes of God
16. The Appleseed Cast – Sagarmatha
17. DevilDriver - Pray For Villains
18. Baroness – Blue Record
19. Kreator – Hordes of Chaos
20. Arcitechts – Hollow Crown
21. Hatebreed – Hatebreed
22. Behemoth – Evangelion
23. W.A.S.P. – Babylon
24. Rancid – Let The Dominoes Fall
25. John Olav Nilsen & Gjengen – For Sant Til Å Være Godt

På Spotify

Mine favorittlåter (en ufullstendig blanding av typiske singler og annet):
1. Kråkesølv – Skredder
2. Donkeyboy – Ambitions
3. Montée – Isle of Now
4. Golden City – Brighten
5. Raised Fist – Friends and Traitors
6. Röyksopp – The Girl And The Robot
7. Norma Sass – June
8. Scumbag Travel Agency – Slow Burning (Urørt-link)
9. The New Violators – Burma
10. Cage The Elephant – Ain’t No Rest For The Wicked
11. Propagandhi – Dear Coach’s Corner
12. Eva & The Heartmaker – A Potion of Lust
13. The Pains of Being Pure At Heart – Everything With You
14. Datarock – Amarillion
15. Them Crooked Vultures – New Fang
16. Killswitch Engage – Starting Over
17. Paradise Lost – Faith Divides Us – Death Unites Us
18. Weezer – Put Me Back Together
19. Death Cab For Cutie – Meet Me On The Equinox
20. Rancid – Dominoes Fall

På Spotify (og her, en annen bredere og tidligere versjon – ikke spør…)

Share on Facebook

Dagens låt: Elliott – Calm Americans

Det amerikanske bandet Elliott var litt av en favoritt for meg tilbake på begynnelsen av århundret. Nok et eksempel på det som en gang i tiden kunne kalles “emo”, uten de assosiasjonene man får av den betegnelsen i dag. Bare et rockeband som var “emosjonelle” i basisen av sitt uttrykk og Elliott var virkelig det inntil de ga seg i 2003. Chris Higdons lyse stemme og det musikalske bakteppet av melankoli og drama, like mye basert på bass og piano som støyende gitarer, ga bandet et forholdsvis egenartet uttrykk. Jeg pleier ikke å sitere andre så mye i denne bloggserien, men synes Allmusic (som i sin tid fikk meg interessert i bandet) sin beskrivelse av albumet, som dagens låt er hentet fra, er ganske så treffende – og hei, dette er 2009’s siste “Dagens låt”, så vi skiter litt litt i reglene for denne gang:

….”False Cathedrals” satisfies many fans searching for something akin to Radiohead’s unique creativity but in a more indie rock manner. Nevertheless, there is a secret to listening to this. False Cathedrals is made for all lonely people, it seems. For some reason, the thought of listening to it with another person seems incomprehensible. False Cathedrals displays the sadness and awesome greatness of a band like the Cure. Similar to much of the Cure’s darker material, Elliott has the ability to evoke feelings and responses from painful pasts and lonely nights. Utilizing a large, rock & roll drum-driven sound, Elliott showcases a band on the verge of accomplishing great things by doing something as simple as changing the engineering of an album.

Forøvrig skrev jeg følgende om oppfølgeren “Song In The Air” fra 2003, som også ble bandets siste ordinære album:

….I stedet er det genuint og hjerterått på den måten at du ikke klarer å fravriste deg den dype melankolien som ligger i bunn. Det er ikke så stor variasjon i låtene denne gangen som på de to forrige platene til kvartetten, og det kler dem godt. I bytte får vi nemlig en enhetlig plate med sanger som passer ypperlig sammen.

Du har hørt modigere og mer eksperimentelle plater enn Song In The Air. Du har kanskje hørt album som har hatt et sterkere følelsesregister. Men det tar ikke fra utgivelsen det faktum at det er deilig melankolsk, romantisk, sensuelt, vondt, mesterlig spilt, hinsides stemningsfullt og ei plate som du gleder deg til å sette på om du først lar det å komme under huden på deg.

Det er ikke for ingenting at Elliott har fått en viss legendestatus hos store deler av emo-publikummet, og med deres hittil sterkeste album blir ikke den statusen noe mindre. Anbefales på det sterkeste.

Elliott: “Calm Americans”
Dagens låt

Share on Facebook

Panorama from Mediå bridge

Panorama from Mediå bridge, originally uploaded by frode.jorum.

Six pics stitched together with Autostitch on the Iphone.

Share on Facebook

Anmeldt Weezer

Har endelig fått skrevet en anmeldelse av årets Weezer-album. Det er solid, men ingen klassiker.

Leses her.

Forøvrig skal du få mine årslister i løpet av jula, med link til Spotify og alt.

Share on Facebook

Dagens låt: Motörhead – In The Black

Det er på tide å hylle Lemmy og Motörhead med en låt fra den vilt undervurderte plata “Inferno” fra 2004. Her er det strålende låter i klassisk Lemmy-stil, men med enda mer fokus på gode hooks og melodier. “In The Black” er et strålende eksempel på det. Stor, stor produksjon, hizzig gitar og en gneldrende, men av og til nesten tender, Lemmy, på refrenget.

Forøvrig kan det nevnes at mitt eget band, Rebolt, ba lydtekniker Eldar om å bli inspirert av lyden på dette albumet da vi spilte inn vår EP, “Made In Spite“, i januar 2006. Uten sammenligning forøvrig.

Motörhead: “In The Black”
Dagens låt

Share on Facebook

Dagens låt: Deleted Waveform Gatherings – The Doc

Det kommer stadig ut små perler av album som går under radaren til de aller fleste. Deleted Waveform Gatherings fra Trondheim/Stjørdal har nettopp gitt ut sitt tredje album på tre år, “Ghost, She Said”, uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Bandet er selvsagt svært preget av å være Dipsomaniacs‘ Øyvind Holm sitt prosjekt, for her er det 60/70-talls gitarpop med en bitteliten dose psykedelia som ligger til grunn. Både litt Beatles, litt Guided By Voices og litt Teenage Fanclub. Jeg tror han begynner å finne formen med dette bandet nå, for albumet er riktig så fint. Her er låta “The Doc” som er en kortfattet og poengtert melodiøs sak.

Deleted Waveform Gatherings: “The Doc”
Dagens låt

Share on Facebook

Vaksine

I kveld gikk jeg to minutter bort i gata og fikk vaksine for svineinfluensa. For sikkerhets skyld. Vet jo ikke om det jeg ble syk av var nettopp det. Støl i armen nu.

Share on Facebook