Mitt forhold til Ryan Adams er at jeg synes han skriver til tider fantastisk gode låter, men jeg er ingen fan. Jeg burde kanskje være det, for denne mannen, som er like gammel som meg, treffer svært ofte spikeren på hodet med kombinasjonen tekst og melodi. Denne låta er et prakteksemplar på det. Som en god referanse til forrige post her på EGOcentralen, så er “La Cienega Just Smiled” fra semimesterverket “Gold” fra 2001 en god kompis når du har fått hjertet ditt smuldret. Eller når du bare tenker på de gangene det har skjedd. En klassisk høstlåt, rett og slett. Om det er hans beste, se det kan helt sikkert diskuteres. Men god er den, det er det ikke noen tvil om.

Ryan Adams: “La Cienega Just Smiled”
Dagens låt