Egocentralen :: jorum.no

Piratene bruker også mer

Illegal File Sharers Spend The Most On Legal Media. Nok et bevis på at de som laster ned via piratsider som regel i utgangspunktet er mye mer interessert i musikk/film/spill/teknologi enn andre, og at de er gode kunder og handler lovlig mer enn den gjennomsnittlige person. Det er rett og slett storforbrukere som bidrar og betaler mer enn andre.

Share on Facebook

FrP-lista

FrP-lista Dette er vel like naivt som å tro på julenissen. Både fordi ingen ansvarlige medpolitikere vil la de gjennomføre dette og fordi det er på kanten av farlig naivt å tro at dette vil være bra for landet. Spesielt kombinasjonen av alle punktene. Men det er jo ikke noe nytt her, selvsagt, bare gammelt oppgulp.

Share on Facebook

For noen deilige bastarder!

Inglourious Basterds. Hva skal man si? Tarantino er vår tids største filmgeni. Hvilken oversikt, hvilken innsikt, hvilken filmkunnskap, hvilket øye for detaljer, for noen dialoger, for noen skuespillere, hvilken spenningsbygger!

I bortimot hver eneste film klarer Tarantino på sitt helt særegne vis å framtvinge en følelse av ekstrem fare og at hva som helst kan skje i scener der det på overflaten ser ut som om alle koser seg. I Ingloriuos Basterds finpusser han dette så til de grader. Christoph Waltz som SS-offiser Hans Landa er den perfekte skurk i Tarantinos verden. Velartikulert, sympatisk, lynende intelligent, ekstrem og usedvanlig uberegnelig farlig. Tror knapt jeg har sett en bedre rolleprestasjon i en film av Tarantino, og det sier ikke lite. Som vanlig er alle de andre rollene perfekt castet, også Brad Pitt som heidundrende overamerikansk sørstatsoffiser uten noen form for dikkedarier. Pitt er en usedvanlig undervurdert skuespiller, bare så det er sagt.

Så filmen i en fullstappet Nova 1 i Trondheim, og på slutten brøt applausen løs. Synes det sier det meste. Det var høyst, høyst fortjent. Den beste filmen jeg har sett i år, og det til tross for at den siste filmen jeg så på kino var Hangover – også en bortimot perfekt film. Kanskje er det Tarantinos beste, for min del. Vi får se hvordan den eldes. Og ikke kom med fjaset om at han aldri kan bli bedre enn Reservoir Dogs eller Pulp Fiction. Klart han kan! Alle blir filmskapere blir bedre med årene!

Bravo!!!

Utropstegn!

Share on Facebook

Syklistfaren

Det er ikke bilistene som er farlige når du sykler i by. Det er de andre syklistene. De som sykler langveis fra på jobb og som kommer bakfra på sykkelstien i en helvetes fart, uten at du registrerer det før det er for seint. Eller som presser deg ut i veien mot bussene som fyker forbi. Hvem er disse syklistene? Middelaldrende menn i gule sykkelskjorter og sykkelbukser, med samme kjørestil som når de setter seg i sin splitter nye Audi og skal ut på biltur. “Ikke faen om jeg skal ligge bak noen!”.

Sykkelhjelm er innkjøpt.

Share on Facebook

Mini

I dag traff jeg en hund ved navn Ella. En valp så liten og keen på å slikke hånda mi ren at onkel Frode smeltet litt.

Posted via email from Frode’s posterous

Share on Facebook

Salattramping #ørten

Lieberman i strupen på Norge. Disse israelske politikerne klarer ikke å slutte å bomme på skiva, kan det virke som. Sier det med åpningstrofen fra denne låta: “Take a long hard look at yourself”. Ja, faktisk, når jeg tenker meg om – resten av teksten kan godt brukes også:

Take a long hard look at yourself
How did you end up here
The blood drips like red inverted balloons
Tomorrow is a promise to no-one

If you want, follow me and I’ll lead you inside
You don’t have to run and hide

Eleanor, Eleanor
I would do anything for another minute with you because
It’s not getting easier, it’s not getting easier

In a bedroom with no windows or doors
All the happy people are crying
You can’t hold a gaze for a second or two
It always ends in total darkness

Eleanor, Eleanor
I would do anything for another minute with you because
It’s not getting easier, it’s not getting easier
You will be folding stars
You can’t ever understand
It’s not getting easier, it’s not getting easier

It ends in a place with no love only hate
And a mirror reflecting the truth
In your eyes, in your face you can’t wash it away
From your cold, cold heart

I hope that you’re folding stars

“Folding Stars” – Biffy Clyro (2007)

Share on Facebook

Dagens låt: Legion Of The Damned – Bleed For Me

Et av de feteste bandene innen den nye thrashmetalen, er Legion Of The Damned fra Nederland. Dette er oldschool og newschool på en gang, med noen av de aller mest knitrende gode riffene som finnes der ute. Med fire album på tre år er de ikke redde for å brenne seg ut heller. “Bleed For Me” er en real godlåt i vandretempo og både typisk og utypisk for bandet.

Legion Of The Damned: “Bleed For Me“

Share on Facebook

Verdivalget

Vi nordmenn er rare dyr. Vel, vi mennesker er rare dyr. Jeg tenker på vår enorme trang til å være interesserte i å høre om alt som ikke går bra her i verden og så sitte å akke oss over det. Først og fremst om det har noe med vår egen hverdag å gjøre, selvsagt. Til tross for at vi blir veldig glade over positive ting, så er tiltrekkes vi som nattsvermere mot utelampa hvis noe drit har skjedd. Det er tross alt det nyheter handler om i dag. Ulykker, ting som ikke fungerer og generell faenskap. Hvis en ser nyhetene på NRK eller TV2, så får man inntrykk av at Norge er et land der det meste går galt. Ingenting fungerer i dette faens idiotlandet, kan Pål T. Jørgensen melde, uten disse eksakte ord, vel og merke. Ja, Norge er sannsynligvis det verste landet i verden og gasnke sikkert er det bare Angola eller Nord-Korea som kan måle seg med oss. Sistnevnte tas med i sammenligningen, for det kan virke som alt i dette landet vårt overstyres av en eller annen kommunistisk diktator av en statlig byråkrat.

Man betaler jo så utrolig mye for alt! Ingenting er gratis og vi har ingen frihet i dette skitlandet. Og snart er vi en muslimsk religionsstat der den norske kultur vil hviskes ut som gammelt kritt på en skoletavle. Dette hører vi ganske mye om nå i valgkampen, slik som ved alle andre valgkamper. Men litt ekstra mye nå, nå som FrP endelig vil inn i regjering. Jeg legger ikke skjul på at jeg avskyr alt som FrP står for. I mine øyne og ører består deres politikk i essens av “meg meg meg” og “føkk alle andre som ikke kan tilpasse seg meg og mine behov”. Jeg er for personlig frihet, kanskje mer enn andre på mange vis, men jeg ser også på like muligheter og rettferdighet som enda mer viktig. Frihet innenfor visse grenser er en god filosofi innenfor mange områder, også i et samfunn.

FrP vil at alle skal få gjøre hva de vil og stoler totalt på enkeltindividers evne til å passe på seg selv, men hvis de ikke klarer det, så skal de straffes hardt uten forbehold. I FrP sitt samfunn får ingen noen støtte hvis de ikke kan klare seg selv, og ingenting er verdt å beholde hvis ikke “alle” vil ha det. Det betyr i praksis et samfunn som vil bli variasjonsløst, for Norge er for stort rent geografisk og for lite befolkningsmessig, til at de små variasjoner kan overleve uten en viss statlig innblanding.

Jeg vokste opp med å heie på Kåre Willoch og mislike Gro Harlem Brundtland, usikkert hvorfor, men han var mann og hun ganske uspiselig – og jeg ble ikke mer glad i Jens Stoltenberg og AP da han skulle trasse i gjennom gasskraftverk sist han var statsminister. Hvis noen skulle finne på å kalle meg for en sosialist, så ville jeg ha protestert. Men jeg har vokst opp i et samfunn der dugnad og samhold var viktig i lokalmiljøet, der alle fikk de samme mulighetene til å komme seg videre. Der foreldrene mine ikke hadde høyere utdanning, men der jeg fikk muligheten til det, til tross for min heller ydmyke bakgrunn. Jeg vil ikke ha et samfunn der de som kommer fra bedre kår skal ha bedre muligheter, der alle kun tenker på seg selv og på hvor mye de kan rotte til seg. Se på USA og utviklingen der. Det er den samme utviklingen vi har sett her til lands siden 80-tallet.

Mitt innledende poeng med vår trang til å trekkes mot alt som er galt er dette: La oss ikke glemme alt som faktisk funger utmerket i Norge. Hvor blir det av de gode nyhetene, det velfungerende? Ja, det er jo ikke spesielt nyhetsverdig at ei dame har fått god hjelp fra sitt lokale sykehus eller at herr Hansen fikk sine dagpenger som vanlig forrige tirsdag og at han får muligheter til forskjellige tiltak for å komme seg i jobb igjen. Eller hva med Mohammed som har blitt en hjørnestein i lokalsamfunnet sitt? Bare glem det. Det får ikke Pål T. solgt inn før reklamepausen for Vitae Pro. Skulle Vitae Pro plutselig få flere kunder hvis færre ser på nyhetene (evt. blir klar over at de har det ganske bra og at Vitae Pro er juks og bedrag)? Nope, det er ikke sexy nok for Pål T. & co.

Men det er jo slik for de aller fleste: Det går bra! Selv om du måtte stå et ekstra minutt i kø i går, så fikk du kjøpt det du trengte på butikken. Det ville nok ikke fungert i en valgkamp om en sittende regjering fikk lov til å fokusere på det de har fått til, for det kunne ha virket som om man tok parti med dem. Vi har ikke hørt mye positivt om hva f.eks. Trond Giske har fått til med kulturlivet i Norge (bortsett fra at han går mye på festivaler og at kulturkjendisene ikke vil ha FrP), men det har faktisk ikke vært så rent lite. Men kultur er ikke noe man bryr seg om i media, fordi Ola Nordmann ikke tenker over hvor viktig det faktisk er med kultur for seg og sine. Kultur er det som går først på et hvert budsjett, men det er det som er limet i et hvert samfunn.

Ok, dette er ikke et spesielt velformulert blogginnlegg (noe som kan ha noe med mitt forkjølelsestette hode), men mitt poeng er å påpeke viktigheten av at du stemmer ved dette ekstremt viktige valget, mandag 14. september. Det er et verdivalg som skal sette veivalget for Norge videre. Er du fornøyd med det landet vårt er bygd på, eller vil du ha en ny retning der individet får mer fokus? Et slags USA i miniatyr? Ta en kikk på hva du faktisk opplever av goder og muligheter i Norge sammenlignet med andre land – og så tar du valget.

Personlig sammenligner jeg dette valget med presidentvalget i USA i 2000: Der sto “Folkets mann”, den ikke-intellektuelle George W. Bush mot den “kjedelige” akademikeren Al Gore. Hvem vil du skal styre Norge? Ansvarlige politikere som ikke tar lett på de valg som skal gjøres, eller “få-det-gjort”-politikere som ikke skyr noen midler for å få igjennom det akkurat de mener er riktig der og da? For meg er valget kjedelig, men enkelt:

Stem rødgrønt!

Oppdatert: Fikset sløve skrivefeil…

Share on Facebook

Flyttemelding

Kjære leser, regner med at du har litt forståelse for en noe amputert oppdateringesfrekvens om dagen. Jeg begynte i ny jobb i Trondheim kommune på mandag, under Kulturenheten, som leder for prosjektet “Lademoen 2011″, som samler Koncept (hip hop-ungdommen, både lokalt og i praksis nasjonalt) Buranhus (herunder bla. AKKS og Rockforum) og Trikkestallen sammen, i samsvar med Ungdomspakken Østbyen, med meg som leder. Nå kommer jeg ikke til å skrive så mye om det i seg selv fremover, da ment i detalj, men viktigheten av prosjektet kommer jeg nok til å ta opp. Ikke minst fordi jeg føler dette ikke bare er et lokalt eller regionalt anliggende.

Har kun vært i jobben i tre dager, men jeg har allerede lært mer om Trondheims kulturliv enn jeg inntil nå har visst. Det kan tolkes som om jeg visste lite fra før eller som om jeg faktisk har lært mye, men jeg vil helle mot det siste. Trondheim er en rik by, ikke nødvendigvis økonomisk, men kulturelt. Og mitt inntrykk etter ei halv uke i Kulturenheten er at det finnes 12o fantastiske kommunalt ansatte mennesker som jobber daglig for at folk skal få et bedre liv. Jeg vil gå så langt som å si at du kan umulig ha møtt et skikkelig medmenneske før du har møtt disse engasjerte menneskene. Mulig at jeg er døddrukken på den fantastiske mottakelsen jeg har fått i kommunen, men for meg har det vært en bekreftelse på at de virkelig sanne kulturentusiastene er blant de beste av de beste. Noe jeg allerede har lært fra Kroa til en viss grad, men her har jeg truffet mennesker som faktisk utgjør en virkelig forskjell i andre menneskers liv. Nå skal jeg ikke ta fra andre yrkessektorer akkurat den beskrivelsen, men poenget er at kultursektoren så ofte blir nedvurdert og nedgradert i sin betydning. Akkurat i denne byen bevises det i hvertfall for meg at en slik undervurdering er dypt urettferdig. Tenk om “folk flest ” hadde skjønt at kultur handler om hva disse menneskene er med og skaper for sine medmennesker?

Det er mange inntrykk å ta innover seg og jeg er ekstremt ydmyk overfor den jobben jeg står overfor, ikke minst siden folk ser ut til å ha høye forventninger, men mest av alt fordi jeg ser hvor stor en jobb som gjøres allerede i denne kommunen. Og det bare innen “min del” av byen. Det viktigste jeg trenger å si her, er at jeg føler en ekstrem inspirasjon av den gutsen, pågangsviljen og entusisasmen jeg (allerede) har sett. Jeg føler meg rett og slett priviligiert som får lov til å jobbe med disse herlige menneskene! Ja, jeg er allerede litt forelsket i dem alle sammen.

Og til slutt: Trondheim er en fantastisk by! Jeg håper ALLE flytter hit! (ok, dere vet hvem dere er)

Share on Facebook

Dagens låt: Electric Eel Shock – Rock’N'Roll Can Rescue The World

Et av de snåleste rock’n'roll bandene verden har sett, men rocke gjør de til gangs, japanske Electric Eel Shock. Og det på ekstremt dårlig engelsk, noe som gjør at det blir bra! Dette er bare en liten gullåt fra plata “Go Europe!” (også kjent som “Go USA! i….USA).

Electric Eel Shock: “Rock’N'Roll Can Rescue The World“

Share on Facebook