Egocentralen :: jorum.no

Fascinerende flytteprosess

Å rydde før en flytteprosess er og blir en fascinerende prosess. Det er ikke til å komme fra at jeg blir like overrasket hver gang over mye skrot jeg klarer å samle opp i løpet av rimelig kort tid. Akkurat nå står det fem sekker med klær som skal gå rett i en kontainer og så til noen som har bruk for de. Fem (5) sekker!!! Og jammen har jeg ikke en mistanke om at det kan bli én til. Og hvorfor samler alt papiret seg i bunker histen og pisten? Gamle aviser, ubetalte regninger (som ble betalt til slutt, men etter en purring eller to) og annet dilldall som det ikke er noe poeng å samle på. Det handler vel rett og slett om latskap, tenker jeg. Jeg bor ikke på mange kvadratmeterene, men det er jammen mulig å fylle opp med mye unødvendig saker uten at man egentlig legger merke til det. Inntil du skal kaste det.

Apropos latskap: Ei skapdør på “kjøkkenet” datt av hengselene for ganske så lenge siden. Jeg var hundre prosent sikker på at det samtidig løsnet noen skruer som datt bak kjøkkenbenken der det er umulig å komme til, og derfor konkluderte jeg med at det ikke var noe å gjøre med den saken. Så feil kan man ta. Det tok meg akkurat tre og et halvt minutt å sette på skapdøra og drille fast skruene som ikke hadde holdt fast døra godt nok. Sier vel mest om hvor lite jeg har brydd meg om å gjøre det så veldig hjemmekoselig her. Er liksom ikke et hjem, dette. Det er en midlertidig hule å komme hjem til. Gleder meg til å gå litt videre når det gjelder akkurat det.

Share on Facebook

Kjendisdød

Share on Facebook

Fisk

AstrologyZone. Ok, det er altså en fisk jeg skal se etter. Alltid trodd at det var feil type folk. I farta usikker på om jeg kjenner noen. Dette har jeg trua på! Skal sile alle nå.

Share on Facebook

Et kulturløft

Du kan si mye rart om Trond Giske, men at han har bidratt til å gi kulturlivet i Norge et enormt løft de siste fire årene, det er rett og slett bare et faktum. Hvis Stoltenberg skal kunne skryte av noe, så bør Giskemann stå først i køen (nå har han også avlyst innføringen av kulturmoms – hvorfor den skulle komme i det hele tatt, er selvfølgelig en annen diskusjon, men han har lyttet til aktørene, det er det viktigste). Det er i all hovedsaken grunnen til at jeg for én gangs skyld har vært fornøyd med den sittende regjering. Men synes også fokuset og satsningen på fellesskap i en tid der “folk flest” har vært mer egoistiske enn noensinne, er forfriskende. De har ikke tatt kræpp fra noen og styrt sterkt. Nå vil andre si at sjelden har det vært mer rot enn nå, men etter mitt syn er så mye av det som har kommet fram mediestyrt dilldall som opposisjonspartiene har kastet seg over med all kraft. Men det er jobben deres. Det er også grunnen til at jeg har hatt et ganske avslappet forhold til alle “SKANDALE!”-ene som skal ha funnet sted. Hvis menigmann går på alt dette og mener at mye av det som kanskje ikke har vært helt bra av det som har kommet fram er nåværende regjerings skyld alene, så blir jeg lei meg. Her har det vært mye rart som kommer av diverse mindretallsregjeringers styre de siste årene, med god hjelp av frøken Jensen & Co.

At Siv og gjengen er i Bø denne uka og har “valgcamp” gjør meg forøvrig litt ille til mote. At dette partiet når fram til ellers oppegående mennesker med sin sykt populistiske “politikk” gjør meg noget nervøs. Skal gi dem poeng for at de ofte påpeker ting som ikke fungerer her til lands og snakker “fra levra” (her har spesielt Stoltenberg mye å lære, med sine ofte altfor forsiktige uttalelser), men å snakke fra levra i opposisjon er ganske så ufarlig og har ingen konsekvenser for noen. Det er noe annet å skulle gjennomføre det de snakker om, og historien viser at partiet sjelden holder på en holdning lenge av gangen. Bare sjekk her.

Har landet noensinne trengt stabilitet rent politisk, så er det nå. Jeg stemmer i hvertfall rødgrønt til høsten.

Share on Facebook

Det nærmer seg

Da har jeg rundt en måned igjen i Bø, etter elleve år i bygda. Nå planlegger jeg ikke å skrive en ny bloggpost hver gang det kan markeres, så sentimental er jeg ikke, men det byr jo opp til noen tankerekker. Elleve år er nesten en tredjedel av livet mitt, så det er klart at det har en stor betydning for meg. Kommer sannsynligvis til å savne tryggheten. Trygghet i forhold til at det er rolig her (tross mine mange sutringer over rånere de siste månedene), men ikke minst det med at man hele tiden har venner i nærheten. Og det er nok der det vil trykke mest på hjertet, for å si det sånn. Det sosiale i Bø er ikke likt noe annet, det må og skal understrekes. Aldri vil jeg få oppleve noe samme igjen. Når jeg tenker på det blir jeg øm om hjertet. For noen mennesker jeg har blitt kjent med opp i gjennom årene! Det kuliminerte på mange måter med “Frodefesten” i februar, da en en god andel av alle disse flotte menneskene dukket opp.

Disse årene har vært både like og ulike. Like på det viset at man har gått i det samme miljøet tuftet på Kroa, og med det gått ut på de samme tingene og på det samme stedet. Man har snakket om de samme tingene, hatt de samme problemene og utfordringene og mange av de samme gledene. Ulikt på det viset at det hele tiden har kommet til nye mennesker som har glidd inn i den samme kretsen. Noen har man blitt bedre kjent med enn andre og noen har blitt gode venner. Mange har gode venner, men jeg føler at jeg har kunnet plukke de beste av de beste, på mange måter. Ikke nødvendigvis at disse nydelige folkene er bedre enn alle andre (selv om de på mange måter er det), men at de selvsagt har passet til meg og mine personlighetstrekk. Fordi jeg har møtt så mange med felles interesser og tankesett, så har jeg fått venner fra øverste hylle. Nå er det viktig å ha forskjellige typer venner for ellers kan man bli for ensidig til sinns. Men man må ha et verdigrunnlag som er likt for at vennskapet skal være så terkt som mulig. Og det er vel der jeg mener jeg er heldig.

For hvert år har venner reist fra meg og Bø og nye har kommet til. Jeg har blitt vant til denne syklusen. En viss kjerne føler jeg at jeg har beholdt også etter at de reiste herfra. Det er viktig. Nå er det jeg som reiser fra mine venner og kjente i Bø. Noen kommer til å bli jævlig å reise fra, det kjenner jeg innerst inn i hjerterota. Selv om jeg ikke reiser fra noen, sånn egentlig. Hva er vel distanse? Men det er vel slik som med mye annet, noe blir man rett og slett litt avhengig av. Kaffe om morgenen, musikk når man er trist eller glad, kald pils og gode samtaler eller noens smil og personlighet. Noen man blir glad av å bare se igjen.

Nå er ikke jeg spesielt god på å ta kontakt med vennene mine, da jeg trives godt alene og ikke må ha sosial kontakt til enhver tid for å trives, slik mange andre har det. Men de fleste som kjenner meg vet at det bare er å sende en melding og så er jeg klar for det meste. Poenget, kjære venn, er at selv du ikke hører fra meg, så hører jeg gjerne fra deg.

Jeg kommer til å savne deg Bø, men først og fremst kommer jeg til å savne det du står for.

Nostalgia slutt for denne gang.

Share on Facebook

Dagens låt: Karate – This Day Next Year

Karate, for et nydelig band det var. Så de i oktober 1999 på Kroa i Bø, i arrangement av Fri Musikkens Venner Nå!, og det står som en av mine favorittkonserter noensinne. At de i det hele tatt kom til lille Bø føles merkelig i ettertid, men ære være oss i KK som godkjente at FMVN! fikk gjøre konserten (FMVN! hadde ikke egen økonomi den gangen).  De holder ikke på lenger, da sjefsgitarist, vokalist og låtskriver Geoff Farina fikk problemer med hørselen og det å spille konserter ikke lenger gikk. Hvorfor ikke bare gi ut plater i stedet, kan man spørre seg, men sånn ble det ikke. Men jeg vet at han driver med forskjellige prosjekter, så helt ute er han ikke av gamet. Uansett, denne låta er hentet fra “Unsolved” (2000) som markerte begynnelsen på bandets noe mer jazzinspirerte periode som varte helt inn mot slutten. Før dette var de nok langt mer preget av post-hardcore og emo (emo, slik nittitallet var, ikke slik man tenker på sjangeren nå) med mer støy og dissonans. Låta avsluttet albumet og er 11 minutter lang, men frykt ikke, den er ikke vanskelig å lytte til. Den er nesten meditativ i sin repetering av det samme temaet de siste minuttene og er trygt plassert som en av mine favorittlåter gjennom tidene. Jazzrock? Nei, det er det ikke. Men jazzgitar, definitivt. Et sted mellom alternativ rock, post-rock (herregud, der er uttrykket igjen), jazz og indie? Muligens. Lytt til denne sent på kvelden med litt god drikke til. Lytt til hele albumet, rett og slett.

Karate: “This Day Next Year“

Share on Facebook

Take On Me – The Literal Version

Share on Facebook

Ut på tur 2

Se der var utsikten!

Posted via email from Frode’s posterous

Share on Facebook

Ut på tur

Breisås er mye brattere og høyere enn en skulle tro. Dette er tatt på 409 meters høyde. Ingen utsikt.

Posted via email from Frode’s posterous

Share on Facebook

Dagens låt: The Ataris – The Boys of Summer

En god, kommersiell låt i dag, nemlig The Ataris‘ coverversjon av Don Henleys klassiske sommerlåt “The Boys of Summer”. En flott sak i utgangspunktet og det viser seg at den passer fint til en litt mer punka tone. Takk til Pyro som en gang gjorde meg oppmerksom på denne.

The Ataris: “The Boys of Summer“

Share on Facebook