Antisemittisme i Norge. Det er virkelig ikke meningen å skrive så mye om dette, men det kommer fram så mye rart at det bare må kommenteres. Noen andre nevnte i et helt annet intervju og i en helt annen sammenheng at vi Norge er så antirasistiske, at når vi hører om påstander om og tilløp til rasisme, så blir vi helt perplekse og uforstående til at det faktisk finnes rasistiske holdninger her til lands. Det er kanskje slik jeg er?

Men, som jeg har skrevet ganske mange ganger om på denne bloggen, i all min naivitet, så ser jeg ikke på demonstrasjoner mot og kritiske artikler om Israels politikk som hverken antiisraelisme eller antisemittisme. Og jeg er redd for at Israel graver sin egen grav ved å hause opp all motstand mot landets politikk som ren rasisme og på denne måten skaffe seg motstandere de ikke hadde tidligere. Jeg kjenner i hvertfall at jeg blir mer og mer irritert over å lese hvordan man ikke tar innover seg og tar ansvar for sine holdninger. Og jeg har absolutt ingenting i mot Israel som nasjon eller jøder som folk (jeg klarer ikke helt å tenke på jøder som et “folk” en gang – for meg er de bare folk flest, folk jeg kjenner). Igjen: Jeg tror vi i Norge, spesielt, reagerer sterkt på Israels okkupasjon av Vestbredden og behandling av palestinerne fordi vi har så mye okkupasjon av vårt eget land i nær fortid. Du kan gjerne si at det tilhører tidligere generasjoner, men jeg tror at fordi vi kjenner vår egen fortid (“Max Manus” burde få enda flere interesserte), så blir vi veldig vár på andre nasjoner som kommer og tar seg til rette. Var vi ikke alle (stort sett) store motstandere av USAs invasjoner av både Afghanistan og Irak?

Det kan se ut som om vi i Norge i dag er i mot alle, bortsett fra at vi kanskje synes USA er litt kjekke igjen, på grunn av den nye groovy presidenten (jepp, de har det i seg allikevel, de amerikanerne). For ikke liker vi muslimer som prøver å snikislamisere Norge, jødene er nevnt (sneaky bastards), østeuropeerne tar alle jobbene våre (som vi ikke ville ha, men som vi vil ha nå) og svenskene jobber i alle kafeer, puber og restauranter i Oslo. Og kom ikke å snakk om disse afrikanerne som voldtar og knivstikker. Har vi glemt noen da? Ja, vi liker jo ikke bergensere, og nordlendinger er så harry (men litt sjarmerende på “Himmelblå”). Trøndere tar seg så helsikes til rette, møringer er grådige, sørlendinger kjedelige og østlendinger er bare arrogante jævler hele gjengen, spesielt i Oslo. Vi liker bare oss selv vi, og det burde kanskje den israelske professoren og andre klagemurere (haha) tenke litt over først.

Jeg tror nå virkeligheten er litt mer sammensatt enn som så. Det er klart det finnes tendenser til antisemittisme i Norge. Det finnes mye rart her til lands, som i alle andre land. Men at det skal være noe verre her eller at det er et stort problem, det nekter jeg å gå med på. Vi er bevisste på urettferdighet i Norge, og derfor reagerer vi ofte på det. Og så liker vi ikke forandringer og at andre skal fortelle oss hva vi skal mene. For det er Norge som er bra, det er Norge som er best. For å si det med Prima Vera.