“A Future Lived In Past Tense” er moderne klassiker fra 2001 og er en essensiell plate for de av dere som måtte sette pris på dronende, smått intellektuell og massiv rock i skillet mellom indie, alternativ rock, post-hardcore og old school emo (ikke den vasne og kommersielle utgaven man opplever i dag). Ikke et album for deg som ikke har tålmodighet til å måtte høre i gjennom ei plate minst fem ganger før du begynner å “skjønne” den, for det må du nok sannsynligvis med denne diamanten. Men det er et utrolig givende og sterkt album når du har kommet deg på innsiden. Den kan lyttes til hundrevis av ganger og du vil fortsatte finne noe nytt og spennende. Ei plate som først og fremst handler om en helhet, ikke om enkeltsanger, fra et band som kun ga ut to album, men som dyttet på grenser og ville noe med musikken sin. Dette er ektefølt til den store gullmedalje, la det ikke være tvil om det, og da blir musikken også så mye, mye bedre.

Men forbi den helheten så er det altså dybden i albumet som taler veldig til meg. Det er en opplevelse av et dypt intellekt iblandet store emosjoner i både musikk og tekst, men du (jeg) klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er. Og som med de store filmene som du ikke helt kan forklare etterpå, så sitter man med samme følelse her. Følelsen av å ville ha mer, for å forstå mer. Det er ei plate som kan, eller ikke kan, sette seg hos deg med en gang, men som uansett vil vokse seg større og større for hver gang du hører på den. Det er en fare for at du, i likhet med noen anmeldere som i sin tid..øh…anmeldte albumet, kan synes det er kjedelig på de første par gjennomhøringene. Som sagt så vil det vokse på deg. Betraktelig. Om du gidder.

Jeg minnes ennå svært godt da jeg ordentlig oppdaget albumet på ordentlig. Det var da jeg bedrev en av mine favorittsysler, nemlig å gå tur sent en søndagskveld. Dette var tilbake i 2002/03 og jeg var ute og gikk med min første mp3-spiller, en klumpete Creative-sak som så ut som en bærbar cd-spiller, oppe i Breisås i Bø og hadde på random. Plutselig kom det en sang som bergtok meg helt. Det var en låt fra dette albumet. Jeg kom ikke helt på hvem det var i farta, for jeg hadde ikke hørt så mye på albumet som jeg hadde kjøpt et år eller to før. Jeg fikk slått av random og gikk resten av turen, denne vakre vinterkvelden i Telemark, med Juno på øret. En uke senere, etter gjentatte lyttinger, skrev jeg en mail til bandet og beskrev min lykke og hva jeg opplevde hva det gjorde med meg. Ikke ulikt de ordene jeg har brukt over. Til min forbauselse fikk jeg svar fra bandets vokalist, gitarist og frontmann dagen etter. Han takket for ordene og kunne faktisk bekrefte at det jeg beskrev var noe de tilstrebet med musikken sin og sa han var veldig glad for at dette skinte i gjennom. Slikt blir man ikke mindre fan av. Dessverre ble dette deres siste album (de ga også ut et annet et par år tidligere).

Anbefales for mørke kvelder eller under lange gåturer med tankevirksomhet. Hør på den fantastiske “When I Was In _______”, som også er den mest umiddelbare låta, og få den samme gåsehuden som meg når den drar seg til mot slutten fra 3:20 og utover. På min definitive Topp 5 av favorittlåter, og det sier jammen ikke lite. Ta gjerne kontakt om du vil ha mp3-ene for gjennomlytting og for så å kjøpe den. Evt. plukk den opp for bare 66 (!) kr fra Play.com, med fri frakt. Det er spottpris, sann mine ord.

Hør den også på Wimp

PS! Innlegget er påplusset tekst siden det originalt ble publisert.

Create a playlist at MixPod.com