Archive for februar, 2009

By:larm hi:lights – www.musiq.no

“En hyllest til klassisk rock

Til tross for sen spilletid og spillested et godt stykke fra festivalområdet, har mange funnet veien til Smuget for å se rockerne i Rebolt. Bandet er solide fremførere av klassisk rock med fokus på de gode riffene, ruvende bassganger, dynamiske trommer og ikke minst allsangvennlige refrenger der spesielt låtene High Road Down og My Generator brenner seg fast. Vokalist Frode Jørum er den fødte frontmann, som med sin energiske tilstedeværelse på scenen, lett får med seg publikum.

En svett konsert avsluttes med Lemmy´s Heart, en hyllest til Motörheads kjente vokalist. Rebolt er et rockeband som innehar alt, og som definitivt bør presenteres for et større publikum.”

Kristoffer Mosfjeld

via By:larm hi:lights – www.musiq.no artikkel.

Del din vårmusikk

Det er ikke helt vår ennå, men jammen lengter vi ikke etter det! Og til alt her i livet trenger vi musikk. Så her er utfordringen til deg som har Spotify: Del dine tre favoritter som kan karakteriseres som vårlåter sammen med andre som gjør det samme i denne lista. Vårlåter er i min bok optimistiske og glade sanger, i hvertfall i melodi og fremføring. Sjanger har ingen betydning. Når du legger til låter i denne lista oppdateres den for alle andre og du får alle andres låter også! En kjempefin måte å finne nye sanger og artister på.

Her er altså lista, også kjent som “Springshare”: Klikk her for å åpne i Spotify. Del den gjerne med andre!

Vinteren er over i februar (i følge skobutikkene)

I dag har jeg lært at vinteren er over i midten av februar, i følge skobutikkene. I Bø finnes det ingen vintersko igjen som ikke a) befinner seg på Europris og som vi på åttitallet kalte “snowjog”, b) er på halv pris og ser ut som noe en sliten blueskar fra indre Sogn ville ha brukt, c) brukes av gubber på 70 eller d) er enorme fjellsko som må være mer tungt å gå med enn det å gå med joggesko i dypsnø. Ellers finnes det bare lette sko som man uansett ikke kan bruke på et par måneder ennå, i hvertfall ikke med det snøfallet vi har hatt i vinter.

Grunnen til søken etter vintersko: Mine Bronx-sko løsnet for andre gang på et år fra sålen og måtte limes og med tanke på at de bare er to år gamle, så er det litt irriterende. Forresten, ikke bare litt. Mine tolv år gamle feltstøvler fikk hull i sålen så seint som i fjor vinter fordi de var nedslitt, så du kan si at de holdt litt bedre kvalitet.

Så det blir å gå med limede sko eller lette sko resten av vinteren gitt.

I morgo

Skulle være flink å løpe seg en tur i kveld, men er så trøtt at man går til sengs i stedet. I morgo, i morgo.

Lama

Lett dronende postrock med noen låter som faktisk var litt for korte. Skal man kjøre dette løpet må låtene nå sitt fulle energiske potensiale. Altfor få slike band i Norge. Fint lys, forresten. by:Larm er over for i år og logistikkmessig mye bedre enn i fjor. Musikalsk sett så er det jeg har sett veldig på det jevne.

Posted via email from Frode’s posterous

Whitest Boy Alive

Erlend Øye får alt han tar i til å høres kult og smart ut, så også her. Funky og kult, på en deilig nerdete måte!

Posted via email from Frode’s posterous

Jarle Bernhoft

Jarle er nesten litt for flink egentlig, men det er greit. Han har en funky stemme og musikken er deretter. Overrasket over at så mange kommer og ser han, men han har nok mange fans i Oslo.

Posted via email from Frode’s posterous

Slogstorm

Jeg er ingen stor death metal-fan, jeg liker mer thrashens mer dynamiske muligheter – om vi snakker denne delen av metalen. Men Slogstorm er brutale og rett i trynet på deg. Lyden er som vanlig husji (for å si det på grongning) på John Dee og hvorfor metalbandene spiller her er meg et mysterium.

Posted via email from Frode’s posterous

The Cute Crash Combo

Hardrock av den helt ålreite sorten fra Trondheim, tidligere kjent som The Fuel. Påbudt med caps i bandet. Både vokalist/gitarist og trommis var forøvrig med i Raggedy Matt som spilte for FMVN! på Kroa i Bø høsten 2001. Bra trommis og bra vokal.

Posted via email from Frode’s posterous

Bergtatt

Med nok en kjenning i bandet så er det nok en gang interessant å skulle skrive om det. Men siden man ikke har noe forhold til bandet fra før, så er det ikke et så stort problem. Bergtatt er enkelt og greit en annen utgave av Gåte, men litt mer usikre på uttrykket. “Folk, metal eller en hybrid?”, som en annen kjenning lurte på. De er best når de drar på og Vegar bak trommene kan flekse muskler, og ganske slappe når det plutselig er mest sang i fokus. Ingen av de to forgrunnsfigurene er noen Gunnhild Sundli, for å si det sånn. Men best med trøkk altså.

Posted via email from Frode’s posterous

The New Violators

I’m a sucker for sofistikert og dramatisk pop og Per Borten & co leverer nettopp det. Mest engelsk sound, litt amerikansk og en touch av noe helt annet. Borten er en av de mest undervurderte og varierte låtskriverne her til lands og til tider skinner han. Men fortsatt veldig lukket på scenen.

Posted via email from Frode’s posterous

Svölk

Tok to sanger før den elendige lyden på John Dee ble ok og jeg endelig fikk med meg at Svölk var en god gammaldags blanding av stoner og heavy metal. Stygge på håret og generelt ugly fremtoning til tross: Tøft.

Posted via email from Frode’s posterous

Bell

Med to venner i bandet er det litt vanskelig å være objektiv, men Bell har noe for seg. Dog er det litt vanskelig å få tak på sangene og scenen på Verkstedet er altfor liten for fem stykker. Litt anonymt live, rett og slett, men det er mye potensiale her.

Posted via email from Frode’s posterous

Utsikt

Siden det ikke er noe seminar og man er litt sliten etter natta, er hotellrommet og sport på tv helt greit. Dårlig vær i Oslo og utsikten til byggeplassen kjent som Jernbanetorget er ikke alt for vakker. Ser knapt operaen i dette været også.

Posted via email from Frode’s posterous

club:Larm, check

Rebolt fikk virkelig vist seg fram på Smuget under club:Larm i går. Si hva du vil om Smuget, men de kan å drive et proft sted, med god behandling av artister og med god tekniske forhold. Trivelige folk, rett og slett. Minner meg om et visst sted. Masse kjentfolk i publikum, og noen ukjente. Forhåpentligvis fikk vi med oss alle. Bård spilte med fem strenger nesten hele konserten, så for oss var det litt amputert, men vi tok det igjen med energi og innsats.