Jeg har allerede skrevet om den nye plata til Weezer og første singel, “Pork and Beans“, og her kan du se den svært morsomme videoen til låta. Den er spesielt morsom hvis du har fått med deg noen av de siste par års stjerner på Youtube. Den er i skrivende stund sett 4,7 millioner ganger (oppdatert: over 5 mill), så du kan si at den er en god hit allerede! Forøvrig frykter jeg at den nye plata til Weezer suger ræv, etter de låtene jeg såvidt har hørt, men rapport kommer.
Nå kjenner jeg flere som skal på Kiss i kveld, men dette er selve kronbeviset på at dere og alle andre forlengst burde slutte å gi Gene Simmons & co penger. For det første sier han at han kan tjene 100 millioner dollar på å turnere et år (ville trodd det var hele bandet, noe som uansett er sjukt mye), men å bruke et par mill på å gi ut plate som han ikke tjener noe vesentlig på, men fordi musikk uansett er viktig, se det vil han ikke. “Fansen betaler jo ikke”, er unnskyldningen. Gene Simmons symboliserer alt som er galt med musikkindustrien i dag og folk som han burde forlengst fått smake pisken. Men fordi folk dyrker Kiss som religion, kan mannen fortsatt sprade rundt og sende helt gale signaler og fortsatt tjene store penger på det.
Nevnte jeg at billetten i Valhall i kveld koster 750 kr (!!!)?
Lyst på et avhengighetsskapende spill på nett? Sjekk “Filler“. Min rekord er 57 000 poeng på level 26.
I 1981 var jeg 7 år og et av de sterkeste tv-opplevelsene den gangen var den tsjekkoslaviske serien “Majka, jenta frå verdsrommet”. Den handlet selvsagt om nettopp Majka, en “alien” som plutselig lander på jorden. Husker ikke mange detaljer fra serien, men den var både skummel og utrolig fascinerende på en gang. Bare å se glimt fra den i dag gjør at jeg blir helt rar inni meg, siden den vekker så mange minner direkte fra barndommen. Kanskje spesielt musikken, ettersom musikk, i likhet med lukt, er utrolig sterkt knyttet opp mot minner. Her er begynnelsen på den andre episoden (jeg husker det som om det var i går):
Må få lov til å beskjedent (?) fremheve min egen intuisjon og smakssans: Death Cab For Cutie gikk denne uken inn på førsteplass på Billboard i USA med sitt nye og relativt gode album “Narrow Stairs” og ble tidligere år omtalt som USAs viktigste moderne band i musikkmagasinet American Songwriter.
For snart fem år siden ga jeg albumet “Transatlanticism” terningkast seks og kalte den en “kommende moderne klassiker”. Litt merkelig i dag er det jo også at de like etterpå spilte på Garage i Oslo, mens de nå bl.a. skal spille på Quart – men slikt skjer jo hele tiden.
Nå var og er ikke jeg alene om mene at Death Cab For Cutie er et bra band og det å toppe Billboard ikke nødvendigvis er det samme som at det er kvalitet involvert (selv om Billboard sjelden toppes av ren møkk), men det er nå artig læll.
Morsomste jeg personlig har sett på lenge (husk å se hele).
Hvis jeg skal tippe, så vil jeg tro at bare rundt 10% av de som er innom denne bloggen kan få seg til å tro på horoskop og denslags. Av min erfaring så er det fordi det folk først og fremst forbinder med slikt, er useriøse saker som står aviser og ukeblader og som “spår” fremtiden til en samlet masse mennesker på en gang. Bare tull selvsagt.
Nå er vel jeg litt mer av den søkende typen, kanskje, så jeg har faktisk fått stilt et par personlige horoskop i løpet av min tid. Til forbausende resultater. En så stor prosent av det som har stått der har vært så riktig om meg som person, helt inn til det innerste av det innerste, at det har blitt umulig for meg å blåse av det. For det er det det handler om; å få innsikt hos seg selv, nikke til det som står og prøve å ta til seg det som ikke bare er flatterende. Og det har ingenting med ønsketenkning å gjøre, for jeg har lest horoskop for andre mennesker samtidig som jeg ikke har kjent meg igjen i i det hele tatt. Hvordan forklarer jeg at noen stjerner, tall og bokstaver skal kunne fortelle meg hva slags type menneske jeg er, hva jeg streber med og hva jeg er god på? Sorry, har ingen forklaring.
Jeg har altså et ganske åpent sinn ettersom jeg har førstehåndskunnskap og har lært mye om meg selv gjennom slike seriøse horoskop. Numerologi har jeg derimot ikke vært så mye borti. Her går det i å få enkelttall ut av først og fremst fødselsdato og navn, og disse tallene sier igjen noe om deg. Må innrømme at jeg vel har syntes det var litt søkt. Inntil jeg gikk inn på denne siden og lastet ned dette gratisprogrammet. Faktisk er jeg litt sjokkert over hva jeg fant. Noen beinharde sannheter om meg selv som jeg vel bare såvidt har fundert på og trodd jeg var alene om vite, på et slikt plan at jeg bare har skummet innom dem.
Nå er det sikkert godt mulig at du ikke har noe behov for å grave i personligheten din eller at du akkurat nå er rimelig skeptisk. Det er greit. Men om du er litt nysgjerrig, så går du til siden over og laster ned programmet (skriv inn en gyldig epostadresse først). Husk å erstatt evt. norske vokaler med det nærmeste på engelsk. Klikk på “Personality Profiles and Forecasts” og du får én gratis full rapport på over 50 sider. Du kan også lage mange korte rapporter, f.eks. på venner og familie og se om det ikke stemmer det som står der også.
Og hei, selv om du ikke tror på dette, så er det himla artig å prøve. 
I likhet med Swazi vil jeg gjerne anbefale tidtrøyta “Norsk Toppfotball” som er å finne på Facebook. Et enkelt spill som er svært avhengighetsskapende, dvs. av typen “har jeg husket å trene laget i dag?” og “faen, jeg må hjem å spille kampene før kl. 23!”. Deilig. Jeg spiller for tiden i divisjon 24, faktisk sammen med bl.a. Swazi, og driver og sparer opp kronasjer til å kjøpe opp en toppspiller. Det blir ikke opprykk denne sesongen!
Ok, jeg kan syte litt, men ikke på vegne av meg selv, men på vegne av alle de små arrangørene rundt omkring i Norge. Først og fremst de som er basert på frivillighet som vil oppleve at de må heve prisene på billettene og bruke mye mer tid på å regne på moms hvis kulturmomsen blir innført.
Nok et eksempel. Faen heller, som det sytes. Er også usedvanlig lei av uttrykket “folk flest”. Jeg er faen ikke folk flest, og fattig det er jeg allerede. Nå tar jeg forbehold om at jeg om fem år sitter der og syter over at ikke har råd til å kjøpe den dyreste bilen de har, eller at renta har gått opp og fastslår at folk som dør i Burma i hvertfall slipper å tenke på boliglånet.
Det er så surt så surt. Hvert år skjer det: Jeg hiver meg med på litt lett fotball på gress, og så får jeg en småskade med en gang. I dag hadde jeg vel egentlig litt problemer på forhånd, da jeg rykket litt i lysken før jeg dro opp på gressbanen på videregående for spille litt. Og ikke før hadde jeg kommet i gang, funnet ut touchen ikke var så ille som den kunne ha vært og sett at nivået på fotballen ikke akkurat var grensesprengende høy, så smeller det til og god gammeldags lyskestrekk slår til.
Har man spilt fotball, så vet man at det er en utrolig irriterende skade, for den er liksom ikke så alvorlig, men den påvirker alt av løpesett og skuddmuligheter. Heldigvis var det i venstre lyske så det gikk ikke utover skudd, men å løpe ble umulig og generell bevegelse reudsert betraktelig. Jeg prøvde å fortsette, men det gjorde bare vondere og vondere, så jeg måtte gi meg. Utrolig irriterende, for det var nydelig vær og jeg har fått jogget opp kondisen litt i det siste.
Panorama.no
