Nå skal jeg ikke kjede deg, kjære leser, med bitre tårer og langdryge vurderinger av årets rosenborglag (har en mistanke om at mange av dere ikke nødvendigvis bryr seg så mye om Rosenborg og/eller fotball). Men det kan jeg si etter kveldens bitre hjemmetap mot Fredrikstad, er at det for tiden (dvs. siden høsten 2006) er en pine å se laget i sitt hjerte underprestere gang på gang. Alle kan se hva som bor i dette laget, men det kommer liksom aldri til overflaten. Selv om de til tider overkjørte Fredrikstad med én mann mindre på banen, så fikk de aldri scoringene og det endte ufortjent 1-2. Diskusjonene blant supporterne om hva dette skyldes går selvfølgelig høylytt for seg, men det gjør ikke mye fra og til. Det står for meg klart at dette unge laget (de avsluttet kampen med eldste spiller på 24 år) fortsatt trenger en sterke leder og motivator. Derfor er det med store forventninger jeg ser fram til å få oppover den nye svenske treneren Erik Hamrén som i disse dager kan vinne dansk seriegull med underdogen Aalborg. Dette skjer ikke før den 1. juni, men jeg håper laget finner bedre sammen inntil da, for det vil være trist å skulle overlate dette fabelaktig talentfulle laget til ham med en tabellsituasjon som sier middelmådighet.