L’horrible
Jeg er både livsglad og optimistisk av natur, men slike ting som dette gjør at bittelitt av meg mister gløden. Kunsten er vel å ikke tenke på det.
Archive for april, 2008
28
apr
2008
apr
2008
28
apr
2008
apr
2008
Valgt inn som styremedlem i NorgesNettet
I helga ble jeg valgt inn i styret i NorgesNettet, som er en organisasjon som består av 26 profesjonelle spillesteder over hele landet, bl.a. Rockefeller. Og da selvsagt Kroa i Bø, som jeg representerer. Satt på spissen er disse “kremen” av norske spillesteder og NN leverer topp teknisk utstyr til disse stedene mot en årlig leiesum. NN som organisasjon har en god del makt og er en samtalepartner for bl.a. Kulturdepartementet.
Styret består av 7 medlemmer og 3 varamedlemmer og er en blanding av gode folk som jobber på spillestedene og like gode folk som ikke har en direkte tilknytning til akkurat NorgesNettet, men som gjerne er i bransjen. Det er både skummelt og spennende på en gang å bli med i et styre i en såpass viktig organisasjon, spesielt siden hele bransjen nå står midt i en brytningstid. Jeg er valgt for 2 år og det skal bli en fin utfordring å ta tak i større ting enn bare det som skjer lokalt i Bø.
24
apr
2008
apr
2008
Sitatverdtåsparepå
«Borders? I have never seen one, but I have heard they exist in the minds of some people.» – T. Heyerdahl.
23
apr
2008
apr
2008
Lausgrus
Noen har kanskje fått det med seg allerede, men det har seg slik at vi på Kroa (med undertegnede som initiativtaker) nå har lansert et konsept som heter “Lausgrus”. Det går ut på å gi mindre, og først og fremst usignede, artister muligheten til å spille på den lille scenen i Intimpuben fra høsten av. Man spiller for døra.
Les mer på Lasugrus-sida vår.
Anbefaler alle som kjenner noen som spiller i et ålreit band om tipse dem om konseptet!
18
apr
2008
apr
2008
Pork And Beans
De som kjenner meg vet at jeg har hatt en ubestridt kjærlighet til Weezer og låtene til Rivers Cuomo i mange år nå. Faktisk har det vart i rundt 12 år nå og Weezer er det eneste bandet jeg har vært trofast overfor såpass lenge. Weezer har de siste årene hatt det med å kun gi ut plater på våren/sommeren, noe som passer aldeles utmerket, og denne våren er ny høytidsstund for oss som heier på Weezer. Nå er det tre år siden sist og det sjette albumet, “Weezer” (eller The Red Album), er det tredje albumet fra den kanten som heter det samme. Kun skilt av fargevalget på coveret. Temmelig fantasiløst. Heldigvis er det kun der fantasien er begrenset.
Den første singelen er allerede ute og er i fri flyt ute på nett før den er i salg den 24. april. Tittelen er “Pork and Beans” er et godt nikk tilbake til debutalbumet fra 1994, med den samme gitarlyden og noe av den samme teksttankegangen. Om enn noe nødrimaktig til tider. Noe som er godt nytt for oss som kom med på laget før “Pinkerton” ble gitt ut i 1996 og som så mange fjortiser trykket til sine spede bryst og den dag i dag mener er det ultimate Weezer-albumet. Selvsagt er det et mesterverk, men sannheten er at det ultimate Weezer-album er både “Weezer (The Blue Album)” fra 1994 og “Pinkerton”. Disse to albumene er ikke bare moderne klassikere, de satte en standard for så mange andre band at det er nytteløst å begynne å telle. Det som nå har blitt den “forhatte” sjangeren emo, har mye å takke Weezer for, da spesielt “Pinkerton”. Desto mer irriterende er det da at det som regnes for “emo” i 2008 er så langt unna det som opprinnelig var det, at det blir latterlig å tenke på. Jeg tar avstand fra “emo” slik det misforstås i dag. Men det er en annen sak. 
“Pork And Beans” gir meg gode melodiske assosiasjoner til det jeg liker så godt med Weezer, nemlig sekstitallspopaspektet, og er fra Cuomo et tekstmessig et lite oppgjør med de som har alskens meninger om hvordan han opptrer som rockestjerne (han er jo litt rar) og hvordan han bør skrive låtene sine. Rett og slett er det et lite spark, kamuflert under et refreng som høres kjent ut, men som egentlig ikke er det (slik alle perfekte poplåter er det), og som sitter rett i fletta etter et par ganger. Rivers befester igjen sitt ry som en låtsnekrer av ry. Spennende blir det når albumet kommer den 24. juni, for det sies at flere av låtene også er skrevet og sunget av de andre tre i bandet. Noe som er historisk i Weezer, som alltid har vært et band med rent låtskriverdiktatur på det området.
Hør på den et par ganger og bli overbevist (liker du den, kjøper du den selvsagt når den kommer ut!):
Weezer – “Pork And Beans”
14
apr
2008
apr
2008
Sweden Rock program
De uthevede navnene skal jeg få med meg. Har jeg oversett noen som jeg har blingset bort, kommentér gjerne.
Torsdag 5. juni
Judas Priest
Disturbed
Testament
Sebastian Bach
ELO – former members of ELO and ELO part II
At The Gates
Coheed & Cambria
Black Stone Cherry
Primal Fear
Sonic Syndicate
Derringer
Pain of Salvation
Picture
Volbeat
Sister Sin
Fredag 6. juni
Def Leppard
Whitesnake
Ace Frehley
Saxon
Joe Satriani
Hanoi Rocks
Ministry
Carcass
MUCC
Fastway
Birth Control
Tesla
The Poodles
Shakin Street
Svölk
Lørdag 7. juni
Poison
Triumph
Avantasia
Blue Öyster Cult
Ratt
Apocalyptica
Mustasch
Hensley/ Lawton & Live Fire
The Blues Band
Havana Black
Eläkeläiset
Lizzy Borden
Primordial
Vivian
Archer
45 Degree Woman
14
apr
2008
apr
2008
Operaen
Jeg er jo en ganske kulturell fyr, i form av at jeg liker kultur, ikke at jeg innehar så mange forfinede egenskaper. Er strengt tatt en bondetamp fra de innerste trønderske bygder. Jeg er bare sånn passe interessert i opera, dvs. at jeg er mer glad i klassisk musikk i seg selv enn i opera, og ballett kjeder vettet av meg. Mitt daglig brød får jeg fra å hjelpe en gjeng frivillige entusiaster arrangere konserter og rølpefester for unge og dumme studenter, og jeg lever meget godt med det. Jeg er jammen ikke fremmed for en rølpefest selv, så lenge det ikke innebærer for mye kostymer og nostalgi rundt egen ungdomstid (les: russedress). Og sannsynligvis kommer jeg ikke til å gå i operaen så mye mer enn det jeg har gjort før (jeg har vært én gang i operaen i Oslo, én gang på opera i Praha). Jeg ser for meg mange andre ting milliardene den nye operaen også kunne ha finansiert her til lands.
Men jeg er en stor tilhenger av den nye operaen i Bjørvika. Bare sett fra fjernsynet og på avstand ser den mektig og imponerende ut. Endelig begynner Oslo og Norge å se ut som en nasjon med en viss stolthet for seg selv og sin arkitektur. Festbremsene og sutrerne som klager over at den er så dyr og at vi ikke trenger operaen fordi det er fåtallet som går der, er de samme som daglig sitter hjemme og regner over mye de har tapt på at biffen har gått opp med to kroner siden 2002. Det er de samme dobbeltmoralistene som mener at Norge er for dyrt og dermed drar til Sverige for å handle, for så å klage over at vi bruker skattepenger og avgifter på ting de ikke liker selv. Som mener at den eneste samfunnsnytten som er reell, er den som kan regnes i kroner og ører. De som mener at “kultur” kun er noe som Frogner-Fittene bedriver, ikke noe som barna deres kan ha nytte og glede av.
Mitt poeng, sammen med mange andre, er at det nye operahuset er noe mer enn et sted der folk går for å se opera. Hvor mange i Sidney går egentlig i operaen? Men hvor mange er ikke stolte over huset og hva det betyr for byen og landet? Og i Oslo har vi nå fått et minst like flott bygg, med like mange bruksmuligheter. Jeg gleder meg til å gå på taket, til å komme inn og se på alle detaljene og til og med en dag gå for å se en operaforestilling. Til å se bydelen Bjørvika omgjøre Oslo til en triveligere og roligere by i sentrum. Ikke bare en grå masse av alskens trafikk og stygge hus, uten at man ser vannet. Dette er slikt som gjør at Oslo kommer til å oppleve en voldsom vekst også i fremtiden.
Gratulerer til alle, operaelskere- som hatere!
12
apr
2008
apr
2008
Et sukk fra et fotballhjerte
Nå skal jeg ikke kjede deg, kjære leser, med bitre tårer og langdryge vurderinger av årets rosenborglag (har en mistanke om at mange av dere ikke nødvendigvis bryr seg så mye om Rosenborg og/eller fotball). Men det kan jeg si etter kveldens bitre hjemmetap mot Fredrikstad, er at det for tiden (dvs. siden høsten 2006) er en pine å se laget i sitt hjerte underprestere gang på gang. Alle kan se hva som bor i dette laget, men det kommer liksom aldri til overflaten. Selv om de til tider overkjørte Fredrikstad med én mann mindre på banen, så fikk de aldri scoringene og det endte ufortjent 1-2. Diskusjonene blant supporterne om hva dette skyldes går selvfølgelig høylytt for seg, men det gjør ikke mye fra og til. Det står for meg klart at dette unge laget (de avsluttet kampen med eldste spiller på 24 år) fortsatt trenger en sterke leder og motivator. Derfor er det med store forventninger jeg ser fram til å få oppover den nye svenske treneren Erik Hamrén som i disse dager kan vinne dansk seriegull med underdogen Aalborg. Dette skjer ikke før den 1. juni, men jeg håper laget finner bedre sammen inntil da, for det vil være trist å skulle overlate dette fabelaktig talentfulle laget til ham med en tabellsituasjon som sier middelmådighet.
10
apr
2008
apr
2008
Rivers’ låtsnekrerdugnad
De som kjenner Egoet vet at det har en utpreget sans for låtskrivergeniet Rivers Cuomo og bandet hans, Weezer. Han er verdens største raring og har hatt så mye rart for seg opp i gjennom årene, at det er til å bli matt av. Men det er også derfor vi elsker mannen, vi som …eh…elsker han. Platonisk, vel og merke. Nå er det nye Weezer-albumet spilt inn (kommer i juni) og nå bedrives det med mastring, så han har lite å foreta seg. Så han har bestemt seg for å lage en låt ved hjelp av folket på YouTube. Om ikke annet, så gir det et lite innblikk i den lille rare, men svært så interessante, verdenen Rivers lever i. Her er første video fra mannen:
10
apr
2008
apr
2008
It stings
Det er ikke noe spennende å skrive om at man har vært sjuk, men det er nå slik det er. Ja, bare forkjølelse, med påfølgende influensa og forkjølelse igjen altså. Deilig den følelsen du får kvelden før, ikke sant? Når det klør i halsen og tenker, “pokker heller!”, og innser at du ikke har alle de c-vitaminene og krukkene med solhatt de sier du bør hive i deg når du får den følelsen. Du føler litt tendenser til panikk og opgitthet. Men så kryper du til sengs og håper på det beste. Men innser ikke lenge etter at mandlene er i ferd med å vokse seg store som poteter og du blir liggende og akke deg. Våkner til snørr, kaldsvette og generell miserabelhet.
Er ikke noe gøy, nei. Samtidig så prøver jeg å opprettholde teorien om at forkjølelse og influensa bare er sunt for kroppen. Immunsystemet får kjørt seg og oppdatert seg på det som er av basselusker. På nerdespråk, så er det som om å oppdatert databasen og kjørt en skikkelig systemsjekk. Og da går jo ofte systemet varmt mens du holder på.
Dette varte på sitt verste fra mandag til tirsdag, selv om jeg det egentlig begynte på Elverum på lørdag da jeg var på landsmøte i NRF (rockforbundet, ikke kuene). Men i går, onsdag, var jeg tilbake i jobb igjen, men dro først for å kvitte meg med stingene man sydde fast i magen min tirsdagen to uker før. Det skulle vises seg å være en ny opplevelse ikke bare for meg, men også for en sykepleier (er man det på legekontorene?) og to leger. Sømmen til vår litauiske kirurgvenn (om det ikke er slik som på tv, at det er sykepleierne som syr igjen) var nemlig sydd inn på litt spesielt vis, nemlig innunder huden (kan ikke forklares, godta). Og tråden så ut til å sitte bom fast i magen på meg da den snille damen skulle dra den ut. Litt vondt gjorde det, men ikke veldig. Jeg prøvde jeg også, men skjelven som jeg var, klarte jeg det ikke. Så hun hentet ei kvinnelig lege, hyggelig hun også, som heller ikke klarte å få den ut. Den hadde kommet ut en centimeter (selve såret er ca. 5-6 cm bredt), men så ikke ut til å bevege seg mer. De skjønte ingenting. Satt den fast i såret? Ville tråden ryke om de dro for hardt? Måtte de lage et nytt kutt i magen for å få den ut?
Så, som man ofte gjør når det gjelder fysiske gjøremål, fikk de inn en mann. Også hyggelig lege. Han stusset også litt på symåten, men tok fatt på oppgaven. Og sakte, men sikkert, mens det kløp litt i huden på meg, så seg tråden ut. Og vips, så var den ute. Høres dette helt grusomt ut for deg som ikke har opplevd noe sånt? Ja, det ville jeg også ha syntes, men det var altså ikke spesielt ille. Tro meg, når du en gang har våknet fra narkose og har en nysydd åpning i magen og som verker som om noen har kuttet deg i magen med kniv (hmm), så er ikke litt napping i huden noe som helst. Det ville det uansett ikke vært.
Moralen er at vi alle lærte noe nytt på Bø legekontor, onsdag 9. april 2008. Ca. kl. 14:15.
10
apr
2008
apr
2008
Rebolt, ikke på Hove
Rebolt ble forøvrig plukket ut til å spille på Kick Off-turneen til Hovefestivalen som kommer til Kroa på fredag. Men da vi fikk tilbudet bare tre dager før det skulle arrangeres, hadde vi ikke sjans til å få det til. Hadde vi spilt, hadde vi hatt muligheten til å bli en av noen få band til å spille på campingscenen på festivalen til sommeren. Men det er jo ålreit å bli plukket ut blant 200 innsendte bidrag. 
Turneen er utover det verdt å få med seg: Det fabelaktige tromsøbandet Turdus Musicus får endelig vist seg fram for flere, samt det nye sleskebandet Pirate Love fra Oslo. Pluss altså lokale band.
06
apr
2008
apr
2008
Bedreviterne i TV2
Forrige helg klaget TV2 og Nils Johan Semb over at en dommer ikke blåste straffe på holding som de så, men ikke dommeren. Denne helga klager de over at det dømmes straffe for noe som de ikke så, men dommeren så.
Skal vi tolke det dit hen at TV2 mener de har enerett på å ha rett?
04
apr
2008
apr
2008
The Covenant (2006)
Sett: 03.04.08 (DVD)
IMDB
The Covenant. Høres jo litt tøft ut for oss som liker litt gladvold og mystisisme på film. Det man bør gjøre før man ser en slik film, er å sjekke hvem som er med og hvem som regisserer. Egoet gjorde en stor bom der. Hvem er med? En gjeng med ukjente overglattpene skuespillere som spiller tenåringer, men som så absolutt ikke er det. Regissør? Fåkkings Renny Harlin. Joda, vår finske venn har gitt oss semiklassikere som “The Adventures Of Ford Fairlane”, “Cliffhanger” og “The Long Kiss Goodnight”, samt “Die Hard 2″, men det er ikke til å komme bort fra at mannen stort lager shoit nå om dagen. Denne filmen er intet unntak.
Se for deg en sutrete amerikansk lavkvalitets-tenåringsserie på TVNorge, featuring überperfekte dokkemennesker som hormonsprengte tenåringer vekselsvis griner og ronker til foran tv-en. Bland det med litt “magi” av sorten Harry Potter-møter-X-Men, litt klissete liksom-kjærlighet, overtrenede “tenåringer” som svømmer i basseng og viser fram sixpackene sine, en god dose “kul” musikk av typen remixede White Zombie-låter (lett-metal med kalde elektroniske effekter) og strø på med småfancy effekter og snedige kameravinkler – og du har “The Covenant” i et nøtteskall. Om det var en historie her, sier du? Nei.
Jeg får aldri disse 89 minuttene igjen – korreksjon: En eller annen vilter fjortis hadde ripet opp DVD-en, slik at den hakket seg gjennom fire kapitler som jeg bare måtte skippe over – takker for den, fjortis. Merk at en fjortis, i dette tilfellet, er enhver person som måtte finne på å more seg over dette makkverket.
02
apr
2008
apr
2008
The Red Album?
Vet ikke helt om jeg tror på dette, men at Weezer endelig kommer med nytt album er jo som…eh…musikk i mine ører.
02
apr
2008
apr
2008
Substitutt Murphys
I og med at jeg i kveld gikk glipp av konserten på Rockefeller med det deiligste, og strengt tatt eneste vitale punkebandet, man har på verdensbasis, Dropkick Murphys, så må man nesten vise fram en video med bandet fra den siste (og glimrende) plata “The Meanest Of Times”. Låta er “State Of Massachusetts”:
