Egocentralen :: jorum.no

The Poodles rocked again

Nok en 80-tallsfest og opptreden av det The Poodles er gjennomført og det var igjen veldig moro, selv om vi rotet mye. Kan vel si så mye at alle de fem gangene vi nå har spilt har vært bra likt i opplevelsen, kanskje bortsett fra den første gangen som var en ut-av-kroppen-opplevelse fordi vi ikke ante hva vi gikk til. Man har jo blitt tryggere og flinkere med årene og personlig har jeg nok aldri sunget bedre på en scene enn i går. Jeg bruker mye mindre energi og stresser stemmen mindre enn før og da flyter det også lettere. Til tross for at jeg (som vanlig) glemmer mye tekst.

Det hele ble for min del litt skjemmet av at to tullinger knuste ei rute (og forsøkte ei annen) i Bassenget midt under konserten og sneik seg inn via backstagen. De kom faktisk ned trappa til backstagen mens vi var ute før ekstranummerene. Vi skjønte ikke hvordan de hadde kommet seg inn og jeg var sikker på at noen hadde glemt å låse ei dør et sted. De var frekke nok til å skryte av en bra konsert før de ble skysset ut. Først etterpå oppdaget vi den knuste ruta. Har aldri opplevd noe lignende på Kroa før. Heldigvis visste Knut Eirik hvem de var og de to personene har blitt anmeldt.

Jeg kan si så mye at dette bandet fra Notodden aldri vil få spille på Kroa i Bø igjen, om jeg får det som jeg vil. Selv om de vant Rockekamp i fjor (jeg var ikke der og kjente dermed ikke igjen disse folka) og premien bl.a. besto av supportjobb på Kroa ved en senere anledning. Jeg tar hele gjengen under samme kam, det er helt klart, selv om det bare var én fra bandet. Du representerer bandet ute, la det være klart. Og bandet har allerede fått seg et frynsete rykte uavhengig av denne hendelsen. Hvis leserne av denne bloggen noensinne kommer borti dette bandet med medlemmer som har så lite respekt for et sted som faktisk fikk dem fram i lyset for første gang, så skal dere sky dem som pesten. Jeg oppfordrer også sterkt til hets. Det skal godt gjøres å bli dummere enn dette, men det betyr ikke at de er unnskyldt.

Share on Facebook

R.i.P. Ledger

Det er sjelden man blir sjokkert over at skuespillere eller rockestjerner dør, noen ganger er det nesten motsatt (Amy Winehouse, Pete Doherty, anyone?). Men at Heath Ledger skulle daue i en alder av 28, vel det kom som et lite et. Om han ikke var en favoritt, så var han en dyktig og talentfull skuespiller, ingen tvil om det.

Jeg kan spare meg for tårepersen “Brokeback Mountain” (selv om han gjør en fin prestasjon), men jeg tror jeg har satt pris på alle filmene hans som jeg har sett. Og som “Joker” i den nye Batman-filmen ser han fantastisk ut. Han hadde en fin sjarm og energi og hadde det tydelig moro med jobben sin, uansett rolle. Det er bare slik man merker. Det er ikke slikt man skal si, men det er en god del andre skuespillere jeg heller kunne sett for meg gikk heden på et tidligere tidspunk i stedet for Heath. Virket som en fin fyr, rett og slett. Og i motsetning til så mange andre unge og talentfulle folk som går bort for tidlig, så har denne gutten faktisk allerede bevist at han hadde noe for seg.
R.i.P., mann.

Share on Facebook

Podium i MGP

De som hadde gleden av å være i den store bursdagen til meg og Knut Eirik på Kroa for bra nøyaktig fire år siden, fikk med seg en del bra band på scenen. Av de mer ukjente var bandet til min daværende svoger, Terje, nemlig Podium fra Overhalla i Nord-Trøndelag (min nabokommune). På fredag skal Podium, av alle, være med i semifinalen i Melodi Grand Prix fra Stavanger. Nå er ikke MGP kjent for å ha med de mest glimrende låter og artister, men i år ser det ut til å være en viss dreining i en annen retning. Og låta til Podium, “Lystgass”, er en ganske så heftig rockelåt med et deilig gitarriff og godt tempo, veldig bra refreng (skrevet av Terje og gitarist Håkan) og greie vers. Synes vel vokalen til Podium som vanlig blir mikset for høyt i verset, men bortsett fra det synes jeg, så objektivt som mulig, at dette er ei veldig bra rockelåt på norsk med radiopotensiale.

Som en kuriositet: Som seg hør og bør så er det selvsagt jeg som fant på navnet til også dette bandet en gang for 7-8 år siden. Jeg pleier å få viljen min når ting skal tituleres eller døpes…kremt.

Du kan høre låta her sammen med de andre låtene. De holder også til her og på Myspace.

Share on Facebook

Blood Diamond

Sett: 05.01.08 (DVD)
IMDB

Blood Diamond er en solid og god film mot et bakteppe som de fleste av oss ikke er eller var klar over. Krig og faenskap i Afrika er ikke noe nytt tema, dessverre, men sjelden blir vi satt inn i bakgrunnen for hvorfor ting skjer og hvor grusomt det er. Krigen i Sierra Leone på 90-tallet skyldtes i stor grad diamanthandel og hvem som kontrollerte hva, med påfølgende opprør, barnesoldater og det som det fører med seg. Alt for at stinne kjerringer skal få dytte på seg noen steiner som glitrer. Nuvel, jeg skal ikke late som om jeg forstår hele konflikten, dette handler om filmen med Leonardo DeCaprio i hovedrollen. Med unntak av tårepersen Titanic har gutten (vel, han er like gammel som meg) alltid vært en personlig favoritt hos meg helt siden jeg så ham i What’s Eating Gilbert Grape (med en annen helt, Johnny Depp) og The Basketball Diaries. Jeg har alltid likt best skuespillere som klarer å forandre utseende, væremåte og dialekt (les: den ultimate helt, Gary Oldman) fremfor karakterskuespillere, og DiCaprio er en av de unge som tidlig mestret dette. Her har han f.eks. lagt til seg en høyst interessant sørafrikansk dialekt. I tillegg har han en usedvanlig unik tilstedeværelse som svært få andre. Dette bruker han til fulle i rollen som den tvilsomme diamantsmugleren Danny Archer. Som etterhvert får en viss moralsk oppvåkning i løpet av filmen.

Det er ikke noe originalt og oppsiktsvekkende med Blood Diamond, men den forteller en viktig historie og er godt fortalt slik at du hele tiden sitter på tuppa og følger med. Samtlige skuespillere gjør en god jobb, med en DiCaprio i storform som mer enn matcher rollen i The Departed. Vel verdt å leie.

Share on Facebook

Rebolt – “Lemmy’s Heart”

Share on Facebook

2007

Godt nytt år. På tide å starte på nytt igjen, med de sedvanlige blanke arkene som selvsagt egentlig ikke er så blanke, men kanskje godt kamuflert med korrekturlakk som holder en stund. Men følelsen av å kunne starte litt på nytt må man kunne ta med seg.

For meg var 2007 en god blanding av både fortvilelse og glede, slik som de fleste år er. Det begynte med at jeg innså at jeg nesten var utbrent og med en frykt for den nærmeste fremtiden. Jobben på Bestbuy ville jeg miste i løpet av våren og det sto allerede skralt til på pengefronten. I halvt desperasjon skrev jeg til stiftelsen og til høgskolen/studentskipnaden og heldigvis så alle involverte at dette måtte det gjøres noe med og fra mars av gikk jeg inn i full stilling på Kroa og sluttet helt på Bestbuy. I god stil fikk jeg ikke en gang i penn i avskjedsgave fra Bestbuy og det var litt bittert etter nesten fem år i firmaet. Men først av alt var det godt å kunne konsentrere seg om én jobb, ikke to, og kunne styre sin egen dag i langt større grad. Ikke minst var det godt å få en stabil og forutsigbar inntekt. I ettertid har jeg likevel lært at utbrenthet (eller nesten utbrenthet) sitter lenge igjen i kroppen og jeg må bare innrømme at det satt igjen langt inn i desember. Det har gått opp for meg hvor sterkt man føler ansvaret for en bedrift som Kroa der man i praksis er den eneste som virkelig føler presset på kroppen, i og med at man er den eneste faste ansatte, omgitt av frivillige. Det er en lærdom jeg tar med meg og skal være meg mer bevisst dette når jeg blir sliten og får dårlig samvittighet for at jeg ser andre rundt meg jobbe mer aktivt enn meg i perioder. Ansvaret er en jobb i seg selv, det. Nå er jeg i hvertfall godt uthvilt etter ei jul hjemme og skal ta fatt på det siste året med godt mot. Kroa i seg selv fikk det beste året på lenge og publikumsbesøket gikk fra 10 000 i 2005 til 16 000 i 2007. Så får vi se hva regnskapet viser også.

Rebolt hadde et forholdsvis rolig år, noe som vi må sette på kontoen helse og familie, men vi fikk i hvertfall brukt opp alle pengene våre og litt til på å spille inn to låter i april. Vi ble også plukket ut til å spille på Piggtraadfestivalen i Bergen (men måtte avslå) og på Urørtkvaliken i Kristiansand (som vi også måtte avslå). Bittert der og da, men sånn er det. Er man i et band, gir man og tar man. Jeg har jobbet mye med PR med bandet også i år og fikk endelig en liten distribusjon på EP-en vår fra 2006 gjennom CD Baby, som også sendte den videre til et titalls digitale butikker, deriblant iTunes. Vi ligger ute på gratisbutikken Jamendo også og der er vi lyttet til flere tusen ganger og EP-en lastet ned 250 + ganger (får kun vite over dette), med en gjennomsnittskarakter på 8.2 av 10. På slutten av året ble altså også “Lemmy’s Heart” plukket ut blant noen få norske låter til å være med på skifilmen “Kong Vinter IV – The Lost Hygge” som ble distribuert i minst 20 000 eks. Sånn sett så har året vært godt for Rebolt.

2007 ble heller ikke denne gangen noe stort ferieår, og jeg var stort sett bare noen turer i Oslo og var hjemme i Grong i litt over ei uke. Men så var ikke været noe å skryte av heller. Håpet er at det skal bli litt mer i år.

Rent privat har det ikke vært noe som har skjedd på jentefronten og det må bare sies at å stort sett bevege seg i et studentmiljø hele tiden, der snittalderen er 22 år og du er sjefen for de fleste, det innbyr ikke til så mye “action”. For min del er ikke jenter knapt ferdig med tenårene så veldig interessante lenger, selv om de evt. ser bra ut. Jeg ser fram til å etterhvert komme til et sted der det er flere jenter nærmere min egen alder.

Og om noen fortsatt skulle lure: Før evt. nye jobber dukker opp, så er mine hovedalternativer etter Bø neste år Trondheim eller Oslo.

Share on Facebook

Kong Vinter 4: Et jævlig bra soundtrack!

Dette er forøvrig bandene som er med i “Kong Vinter 4 – The Lost Hygge” som Rebolt er med på soundtracket til:

Einar Stray – www.myspace.com/einarstraymusic
Howl – www.myspace.com/howl1
Leslie – www.myspace.com/leslienorway
Little hands of asphalt – www.myspace.com/thelittlehandsofasphalt
Trenchtown – www.myspace.com/trenchtowninfo
Simen Loe – www.myspace.com/simenloe
CC – www.myspace.com/ccnews
Rebolt – www.myspace.com/reboltrock
Wolfgang Pop- www.myspace.com/wolfgangpop
Kimwell – www.myspace.com/kimwell
Baunen – www.myspace.com/baunen
Intrigue – www.myspace.com/intriguetheband
The Fernets – www.myspace.com/thefernets

Her er det mye bra musikk, noe jeg kan bekrefte etter å ha sett filmen i sin helhet. Det føles dermed som en enda større ære å få delta med vår egen musikk sammen med disse andre talentfulle (men forholdsvis ukjente) artistene. Filmen er altså utgitt i minst 20 000 eks.

PS! I løpet av dagen/kvelden legger jeg ut klippet der Rebolt er med.

Share on Facebook