The Poodles rocked again
Nok en 80-tallsfest og opptreden av det The Poodles er gjennomført og det var igjen veldig moro, selv om vi rotet mye. Kan vel si så mye at alle de fem gangene vi nå har spilt har vært bra likt i opplevelsen, kanskje bortsett fra den første gangen som var en ut-av-kroppen-opplevelse fordi vi ikke ante hva vi gikk til. Man har jo blitt tryggere og flinkere med årene og personlig har jeg nok aldri sunget bedre på en scene enn i går. Jeg bruker mye mindre energi og stresser stemmen mindre enn før og da flyter det også lettere. Til tross for at jeg (som vanlig) glemmer mye tekst.
Det hele ble for min del litt skjemmet av at to tullinger knuste ei rute (og forsøkte ei annen) i Bassenget midt under konserten og sneik seg inn via backstagen. De kom faktisk ned trappa til backstagen mens vi var ute før ekstranummerene. Vi skjønte ikke hvordan de hadde kommet seg inn og jeg var sikker på at noen hadde glemt å låse ei dør et sted. De var frekke nok til å skryte av en bra konsert før de ble skysset ut. Først etterpå oppdaget vi den knuste ruta. Har aldri opplevd noe lignende på Kroa før. Heldigvis visste Knut Eirik hvem de var og de to personene har blitt anmeldt.
Jeg kan si så mye at dette bandet fra Notodden aldri vil få spille på Kroa i Bø igjen, om jeg får det som jeg vil. Selv om de vant Rockekamp i fjor (jeg var ikke der og kjente dermed ikke igjen disse folka) og premien bl.a. besto av supportjobb på Kroa ved en senere anledning. Jeg tar hele gjengen under samme kam, det er helt klart, selv om det bare var én fra bandet. Du representerer bandet ute, la det være klart. Og bandet har allerede fått seg et frynsete rykte uavhengig av denne hendelsen. Hvis leserne av denne bloggen noensinne kommer borti dette bandet med medlemmer som har så lite respekt for et sted som faktisk fikk dem fram i lyset for første gang, så skal dere sky dem som pesten. Jeg oppfordrer også sterkt til hets. Det skal godt gjøres å bli dummere enn dette, men det betyr ikke at de er unnskyldt.

Det er sjelden man blir sjokkert over at skuespillere eller rockestjerner dør, noen ganger er det nesten motsatt (Amy Winehouse, Pete Doherty, anyone?). Men at Heath Ledger skulle 