Er du som jeg har du sett noen småfascinerende filmer fra Afrika, der løver eller krokodiller fanger byttene sine på spektakulært vis. Profesjonelt filmet og kanskje i sakte film. Vel, dette er en amatørfilm og det som begynner som en klassisk løve-tar-bytte, utvikler seg plutselig i en helt annen retning…. Se hele filmen på ca. 8 min!
Jula er like rundt hjørnet igjen og jeg sitter i godstolen til pappa, de gamle har gått og lagt seg og jeg koser meg med et glass Jameson. For meg er det det som er jula. Å kunne sitte oppe alene og slappe av. Det er alltid godt å treffe familien igjen, men like viktig for meg er det å få være alene – hjemme. Det gir ro å være hjemme, men jeg må ikke være sammen med mine kjære hele tiden. Det er vel ikke akkurat ukjent for folk flest, det der. Det er en grunn til at man en gang flyttet ut av huset. Det handler ikke om at man ikke liker opphavet eller at de ikke er de beste menneskene i verden, men man må ikke ha de rundt seg hele tiden. Jeg leser mye i jula og jeg ser filmer. For meg selv. Og jeg sover lenge. Er flink til å sove lenge ellers også, men hjemme og med stillheten utenfor soveromsvinduet er det ekstra deilig.
Hadde bare Rebolt vært så konsekvente og pågående flinke som disse gutta…! Her snakker vi slektskap.
Etter å ha endelig fått i hus min fantastiske MacBook (ærlig talt, det er ikke rart man får fanboys – eller macboys – av disse utrolige maskinene) så er det et mareritt som kan ødelegge moroa helt; at den blir stjålet. Blir den ødelagt går det på garantien, men at den blir stjålet er ikke alltid mulig å få igjen på forsikringen. Og ikke får du igjen alle dokumentene dine heller. Her er det at det fabelaktige programmet “Undercover” kommer inn. Undercover lages av det belgiske firmaet Orbicule og fungerer smart på alle vis.
Du kjøper og installerer programmet og så får du tilsendt en spesiell kode. Denne koden kan du så melde inn om du skulle være så uheldig å bli frastjålet maskinen din. Når du har meldt inn maskinen som stjålet, er det flere ting som skjer: For det første aktiverer Orbicule programmet (som ligger skjult på maskinen din) og så snart tyven går på nett med den (her anbefales det at man aktiverer en gjestekonto slik at tyven får muligheten til å teste maskinen) begynner programmet å ta screenshots av det som foregår på skjermen. Før eller siden vil dette avsløre identiteten til tyven. Om det ikke er nok, tar maskinen bilder i all hemmelighet via det innebygde iSight-kameraet hvert 6 minutt og sende bildene til Orbicule.
Om dette ikke hjelper, vil programmet sette i gang plan B: Etterhvert vil det simulere en feil med maskinen som viser seg ved at skjermen blir mørkere og mørkere til den nesten ikke er brukbar, selv når den ikke er på nett. Dette kan få tyven til å prøve å selge maskinen eller levere den til en Apple-forhandler. Dette passer bra, siden Orbicule lett kan finne den hos en forhandler. Når vi har kommet så langt, vil maskinen etterhvert vise en melding på skjermen som sier at den er stjålet, vil være ubrukelig og at den må leveres tilbake øyeblikkelig. Kontaktinformasjon og finnerlønn vil opplyses om. Til slutt vil maskinen stå og rope denne beskjeden!
Et viktig poeng for at dette skal fungere helt optimalt, er at man aktiverer et firmware-passord (via installasjonsdisken til maskinen) slik at det vil være umulig for noen å starte opp macbooken fra en annen installasjonsdisk og dermed fjerne det som er på maskinen – inkludert Undercover. Undercover vil ikke kunne fjernes på noen annen måte så lenge maskinen startes fra harddisken.
Siden jeg skal ut på en liten reise hjem på mandag og generelt er redd for min lille hjerteknuser, så brukte jeg de knappe 300 kr på dette programmet og føler meg litt tryggere nå. I tillegg har jeg installert programmet Visage Login (for usle 28 kr)som gjør at man i innloggingsvinduet kan legge inn kontaktinformasjon om ærlige sjeler skulle finne maskinen og ikke vite hvem sin det er.
Om noen skulle være i tvil om hvorfor de burde investere litt ekstra og få seg en mac – hvis vi ser bort i fra nydelig design, enkelhet i bruk og sikkerhet – så kommer altså alle disse flotte småprogrammene som en deilig bonus. Program som lages av små og store firma som ofte er like innovative som det Apple er.
En av singlene fra et av årets flotteste album, “Puzzle”. Biffy Clyro er en skotsk trio (to er tvillingbrødre), der alle tre i utgangspunktet synger, som har gitt ut fire nesten like fine album siden 2002. Alle har en frisk blanding av indie, pop, Weezer og heavy – surret sammen med rare temposkifter og gode melodier. Bandet kjennetegnes ved at de er ekstremt komplette musikere som blander dette med en helt spesiell kreativitet du ikke finner hos så mange andre band innenfor dette sjiktet. “Folding Stars” er vel strengt tatt den streiteste låta deres. Sjekk (denne karen har flere videoer med Biffy Clyro)!
Her kommer en anbefaling som nesten er litt på overtid. Norske TV Tid drives på hobbybasis, men er svært nyttig om en følger med på forskjellige tv-serier. Som mannen bak sier det selv i en hyggelig mail:
“Siden har tv-guide, episodekalender (når episoder kommer i USA), diskusjonsforum, videoklipp, nyheter og masse mer.. På hver serie kan du se både når episoder kommer/gikk i USA, samt når serien går på TV i Norge.”
Har brukt siden selv i en god stund, spesielt ifh til å finne ut når serier går i USA og anbefales herved.
—–
For dere der ute som har det med å (hysj) laste ned serier, så kan det også være verdt å teste programmet “Ted“. Programmet laster automatisk ned nye episoder som det finner av tv-seriene du har valgt deg ut via torrentprogrammet du har satt som standard. Jeg bruker Xtorrent for Mac og det ser ut til å fungere utmerket.
Nå er det ikke så mange serier som kommer med nye episoder om dagen som følge av streiken i USA, men det dukket i hvertfall automatisk opp en episode av “How I Met Your Mother” ferdig nedlastet over natta, uten at jeg hadde søkt etter den selv. Forøvrig en av de få virkelig morsomme sitcomene der ute for tiden. Serien er verdt å se, enn bare for å få med seg de utrolig dårlige (morsomme) ordspillene til Neil Patrick “Dr Doogie” Harris sin karakter.
Da er klart at han ikke kommer. Og jeg må, for min del, dessverre spå at storhetstiden til RBK er over. Jeg må i de neste årene forberede meg på å være fornøyd med å havne blant de topp fire i Tippeligaen, være sjeleglad for cupsuksess og bli tatt på senga av evt. spill i Europa. RBK ha mistet alt det som var viktig og har bare flaks å se fram til de neste årene. Trist, men sant. 
Rosenborg er igjen i ferd med å rote seg inn i et hjørne med assistenttrenere og sportsdirektører om en annen, i stedet for en sterk trener som kan komme inn og ta styring. Den eneste treneren vi supportere ønsker oss, heter Trond Sollied. Han har uttalt at de eneste to trenerjobbene han vil ta i Norge er landslaget eller RBK. Siden Tørum ga seg i oktober har RBK jaktet på han for å få ham til å komme oppover igjen, etter sin suksessesong i 1998. Problemet er at mannen er under kontrakt med belgiske Gent og har vært helt stille om dette i to måneder nå og spekulasjonene har gått i spinn. Herr Sollied har ikke et helt rent rulleblad når det gjelder lojalitet til klubbene han trener, og senest for bare ett år siden fikk han sparken i Olympiakos etter mange rykter om at det var akkurat det han ville.
Det snakkes om at nølingen med å gi et svar til Rosenborg handler om familien (han er gift med ei belgisk dame og har barn med henne) og om økonomiske spørsmål, og det er selvsagt sannsynlig. Sollied har vært koblet til klubben flere ganger siden, og spesielt etter at Åge Hareide ga seg og før Ola Bye Rise kom inn, var det snakk om mannen fra Mo i Rana. Men også da strandet det etter sigende på at familien ikke var villig til å flytte på seg til det kalde nord.
Jeg, og mange flere, har håpet i det lengste på Sollied. Han er den rette mannen ut fra at han er sterk, er tydelig, har en klar RBK-filosofi rundt spillet, har gode meritter både her hjemme og i Europa og han spilte i klubben fra 1985 til 1991. Og han er den eneste som peker seg ut som en ferdig utviklet topptrener som kan ta klubben videre i Europa. Etter at fire assistenttrenere har blitt justert opp til hovedtrenere (der tre av dem har fått sparken og den siste er på vent pr. i dag) siden 2004, har klubben vært inne i sin mest ustabile periode siden storhetstiden startet i 1988. Joda, det har blitt seriemesterskap og mesterligaspill, men enhver fotballinteressert tulling kan se at prestasjonene har variert fra det himmelsk gode i Europa (senest i to kamper mot Valencia i høst) til det absolutte lavmål i Tippeligaen. Og det sier ganske mye om at klubben trenger en trener som kan ta tak i ting og få en klar styring på det som skjer. Arven etter Nils Arne Eggen er vanskelig å ta opp, og det er ingen tvil om at det skal en stor mann til for å gå i de fotsporene. Derfor holder det ikke med en enda en sympatisk, men uferdig, assistenttrener. Eller en Eggen jr. som nok har litt mer å lære ennå.
Men kommer Trond Sollied? For kommer han ikke nå, så kan det være for sent. Hvis han ikke ser at det er nå klubben trenger han, så kan han egentlig bare ha det så godt. Det er vanskelig å kreve inn lojalitet fra noen som er under kontrakt med noen andre, ingen tvil om det. Men han bør kjenne sin besøkelsestid. Når skal han evt. komme tilbake da? Om fem, ti, eller femten år? Han har som sagt også uttalt dette med landslaget. Hareide tar nye to år nå. Mannen trenger å følge hjertet sitt og si “ja, jeg kommer til sommeren” (han kan gå fritt fra Gent til sommeren, men må evt. kjøpes fri for å komme i januar). Det er nå vi trenger deg, Trond. Ikke om fem år.
RBK har krevd svar fra Sollied innen tirsdag…
Har du ennå ikke sjekket ut den fantastiske serien “Firefly” (2002) og den påfølgende filmen “Serenity” (2005) (den første filmen som noensinne er laget av en tv-serie kansellert etter bare noen få episoder)? På tide da kanskje? Du får både serien og filmen for under 200 kr på Play.com! For deg som har sett Joss Whedons mesterverk, eller for deg som vil lære litt mer først, så kan du sjekke ut filmen “Done The Impossible”. Det er en dokumentar om fansen av serien, de som kalles “browncoats“. Du har sikkert sett all slags amerikanske nerdefans av Star Trek, Star Wars og forskjellige tegneserier, men browncoats er langt mer…eeh…normale folk. Det er folk som deg og meg, bare litt mer engasjert. Og det er slik som det sies i filmen: Har du først sett tre-fire episoder, så er du hekta. Da skal det ikke mye til å bli ekstra engasjert når det viser seg at Fox på mystisk vis klarte å kutte serien etter bare 10 episoder, etter først å ha sendt episodene hulter til bulter. Og til tross for en massiv fanskare allerede etter et par episoder. Ikke så rart, ettersom serien (og filmen) har alt fra vittig dialog, herlige og komplekse karakterer, romskip, westernfølelsen, sexy babes, tøffe karer, varme og ikke minst noen fantastiske historier som du blir engasjert i.Filmen blir distribuert gratis og lovlig via forskjellige torrentsider, mye fordi at skaperne vil spre ordet om serien slik at den igjen kan komme tilbake på tv og få en rettferdig behandling. Du finner den her.
Det har vært mye snakk om at “The Wire”, som omhandler politiarbeid i Baltimore, er den beste tv-serien som noensinne er laget. Slikt fører selvsagt til nysgjerrighet hos en serie- og filmelsker som meg selv. Nå har aldri politiserier vært min greie, men omtalen av “The Wire” var altså nok til at jeg måtte ta en kikk. Nå har serien begynt å gå på NRK3 og jeg så første episode der. Men etterhvert har jeg blitt uvant med å måtte vente ei uke på å se neste episode av en serie jeg følger med på, så ja, jeg lastet ned første sesong.
Det er ingenting ved serien som ved første blikk avslører at man kan bli hekta på den, la det være klart. Første og andre episode rusler av sted i et tempo som får andre moderne serier til å se ut som de går på speed. Bakgrunnshistorien for hver karakter bygges sakte, men sikkert og det er ikke nødvendigvis noe vold i hver episode. Og der “Sopranos” kanskje går dypere i de viktigste enkeltkarakterenes psyker, så bretter “The Wire” ut personlighetene til flere karakterer på mer subtilt vis. Å følge serien på engelsk uten norske tekster kan være litt vanskelig ettersom det er utrolig mye informasjon og navn som flyr frem og tilbake, men det gir en enorm kompleksitet til serien som knapt kan huske å ha sett i en tv-serie tidligere. Og her er ingen bare gode eller bare onde, hverken på politi eller skurkesiden. Selv “helten”, “Jimmy McNulty”, har sider som så absolutt ikke kan skrives på kontoen for gode kvaliteter. Og selv de verste narkotikaforbryterne har sider ved seg som taler om menneskelighet og som sier mye om hvorfor de bringer et daglig helvete til de som er avhengige av stoffet de selger.
Og det er kanskje noe av det aller mest fascinerende med den første sesongen av serien. Skildringen av mennesker som gjør onde ting, bare fordi det er det de har vokst opp med og det er slik verden er for dem. Lojaliteten til familien de er en del av er total, alle andre kan bare drite og dra. Historien er så realistisk og brutal at det er umulig å ikke bli fengslet av den gjennom en 13-14 timer. Man er tilstede på gatene i Baltimore og skjønner mer av hvordan faenskap fungerer. For en naiv nordmann fra bondelandet er det svært eksotisk. Spesielt når man vet at serien er skrevet av en tidligere politireporter og en tidligere politimann (som har opplevd mange lignende hendelser som skildres) fra nettopp Baltimore som vet akkurat hvordan det hele fungerer. Det blir altså ikke bare en fiksjonsserie, men en fiksjonsserie basert på virkeligheten slik den er i dag. Uten virkemidler som rar kameraføring (“NYPD Blue”) eller fancy effekter og duppeditter (“CSI-whatever”) – for å ta et par moderne politiserier.
“The Wire” er faktisk så bra som det sies. Om det er den beste noensinne, det er jeg ikke sikker på. Men den er definitivt mer enn verdt å se på.
Panorama.no
