Archive for november, 2007

Kolonne A

Tilbake i paradis

Apropos leveringstid på strømforsyning, så tok det altså tre dager fra Nederland. Så da var man fornøyd allikevel.

Jeg er en vinner

NamdalshimmelHvor mange ganger har du vel ikke fått en eller annen mail videresendt av litt for mange naive mennesker om at du bare kan sende en mail og få en gratis Nokia-telefon? Vel, jeg trodde det samme i kveld, ettersom det lå en mail fra en person i spammappa mi som sa “You have won a Nokia 6110 Navigator”.

Jeg var ca. to sekunder fra å slette den, før jeg bestemte meg for å kikke litt ekstra på den. Og jammen var den ikke ekte! For en måneds tid siden sendte jeg inn dette bildet i denne konkurransen om mitt favorittsted, og jammen vant jeg ikke sammen med fem andre!

Det er lenge siden jeg har vunnet noe “ordentlig”, så dette var en hyggelig overraskelse. Litt dårlig timing også, ettersom det ikke er lenge siden jeg skiftet abonnement igjen til Chess for å få meg billigtelefonen deres X-one. Siden det var noe galt med den første, sitter jeg nå med et helt fersk eksemplar som er ett døgn gammelt. Her må det nok selges unna litt etterhvert…

Primordial – “To The Nameless Dead”

Dramatisk, mystisk og vakker irsk metal fra det nye albumet. Blir fort mitt favorittalbum fra i år dette. Ja, det er jammen ikke umulig at dette er det mest forfriskende metalalbumet jeg har hørt på mange år. Primordial høres på mange måter ut slik Paradise Lost burde ha gjort i dag.

 


Ash digget Kroa

Ash likte seg i Bø. Vi likte Ash. Og at de likte seg i Bø. Er jeg fornøyd? Definitivt mitt høydepunkt på mine år i Bø.

Hvor lenge var Adam i paradis (ca. åtte dager, viser det seg)

For 8åtte dager siden fikk jeg min nye MacBook 2.2 GHz som jeg stappet full med 4 GB RAM. Det er enkelt og greit den kjappeste og deiligste datamaskin jeg noensinne har eid, og med enorm batterilevetid. Punktum. I dag skulle jeg bare plugge i strømmen igjen for å lade opp. Og da sa det “puff” og det kom litt gnister fra kontakten og vips funket ikke strømforsyningen lenger. Ganske uheldig der. Nå har Apple en ganske fin service hvis du er under garantitid (evt. også har utvidet den med to år) så slikt lar seg fikse. Men man må ringe dem først. Så jeg heiv meg på telefonen. Der fikk jeg beskjed om at det var femten minutter + i ventetid. Så jeg ventet i femten minutter +. Uheldigvis klarte jeg å komme borti knappen som legger på like før jeg fikk kontakt. Godt gjort! Så jeg ringer igjen og får samme beskjed: femten minutter + i ventetid. Greit. Men jeg må gå på jobb, så jeg beveger meg ut i det fri, etter å ha notert meg serienummeret på macen. Etter nesten tjue minutter får jeg en småsur svenske i andre enden av røret. Når jeg har forklart problemet, kommer det ordknapt at han trenger serienummeret først. Jeg gir ham det, men han avbryter meg ved å si at serienummeret umulig kan stemme, ettersom ingen maskiner de har begynner på 3474…osv. Så blir han sur når han skjønner at jeg ikke sitter foran maskinen min, men er på gåtur. Da gidder jeg ikke mer og sier jeg skal ringe senere.

Så da jeg har kommet på jobb, ringer igjen, får beskjed om at det er opp til 15 minutters ventetid, og sitter dermed i over tjue minutter (lengre enn de to første gangene). Da får jeg endelig kontakt med en hyggelig bergenser som er svært behjelpelig og er tydelig interessert i å hjelpe meg – og han forstår trøndersk (noe svensker ikke gjør). Han sier de skal sende meg en ny strømforsyning og at det ordner seg. Mens vi snakker sender han meg til og med en mail med sendingsnummer og full pakke.

I kveld sjekket jeg når det er forventet at strømforsyningen skal komme fram og jeg kan begynne å bruke maskina igjen (altså åtte dager gammel). 4. desember forventes den å komme til Bø. Fjorten dager altså. Til opplysning tok det 10 dager fra jeg bestilte maskina til den kom til Bø. Dvs. at strømforsyningen tar fire dager lenger tid å få sendt… Effektivt? Jeg vet ikke helt.

Edit: De kan virke som om leveringstid er ca fire dager i stedet. Men ikke bekreftet. Da blir min lille frustrasjon på slutten her eventuelt litt overdrevet.   

Egocentralen støtter Samvirkelaget

Gode folk, god låt, god sak. Sjekk nu.

Frust

Vi makter å få Ash til Kroa, på ganske kort varsel, som er noe av det mest kjente vi har hatt på Kroa noensinne, og Varden og TA makter å bare lage en liten notis om det hele. I stedet brukes det side opp og side ned på Idoldeltakerne fra Telemark (HELVETES IDOL!!!!) og på konsertene med Kim Larsen og Dance With A Stranger (!!). Og dette i redaksjoner som i utgangspunktet har mer kulturkompetanse enn mange andre lokalaviser. Det er ganske utrolig. Man ønsker seg jo redaksjonell omtale og når tidenes konsertkupp skjer midt uti skogen hos oss, så skulle man tro at det var mer enn nok til å vekke interessen. Men nei. De kommer selvsagt for å skrive om konserten, og det er hyggelig, men lite verdt bortsett fra å gi oss et fortsatt godt rykte. Lufter man en slik frustrasjon overfor avisene vil de sannsynligvis bare trekke på skuldrene og vise til at f.eks. Idol er mer folkelig.

Men det er vitterlig ikke poenget. Det er media som setter dagsorden og kan peke på det som er viktig, også lokalt og regionalt, og i den sammenheng er det mulig for en redaksjon å lage en sak på noe og poengtere overfor lokalsamfunnene at dette faktisk ikke er noe småplukk, selv om ikke alle kjenner navnet på bandet. Det har blitt slik at arrangører må ha et kjent navn på blokka for at interessen skal være der, og det mener jeg at media har mye skyld i ved å overfokusere på et mindre antall navn og gi inntrykk av at det er et fåtall artister som betyr noe. Nå er heller ikke Ash et ukjent navn, selv om det kanskje er det for den jevne telemarking…

Vi er ganske sikkert ikke alene om dette og selv om vi får ålreit omtale av arrangementene våre ellers (spesiell takk til Gard i TA og Andreas i Varden), så er det frustrerende å få så lite respons på noe som virkelig blåser.

Til de journalister i de aktuelle aviser som måtte lese dette, så er det selvsagt ikke personlig ment. Dette er en utblåsning som omfavner det generelle mediebildet i dag, der tull og tøys og liksom-kultur får oppmerksomheten.

Når det er sagt så blir dette vanvittig moro og tilbakemeldingene på Facebook-gruppa til Kroa er kjempebra. Både jeg, KK og FMVN! skal jobbe på arrangementet for å få nok folk, men skal nok passe på å få sett litt ja. :)

To rever i natta

Helgens naturopplevelse. Midt i Bø sentrum ved legesenteret. Klokka 23:53 og en liten kveldstur. En rev kommer tuslende, jeg blir stående stille. Den legger ikke merke til meg og det ender med at den står på en meters avstand og lurer veldig på hva det er for noe stort noe som plutselig står i veien. Så snøfter den lett og vandrer videre på jakt etter noe lett å spise. Ikke hadde den skabb heller.

De 7 Dødssyndenes egentlige budskap

Enhver person med et åpent syn på verden og som har sett på det svært så omtalte programmet “De 7 Dødssyndene” med Kristopher Schau vil kunne bekrefte at all viraken rundt det er høyst overdrevet. Og spesielt fra et kristent synspunkt. At konservative kristne hyler i kor straks noe virker å krenke deres tro (uten at man faktisk sjekker fakta først) er ikke noe nytt, så det burde vel ikke komme som noen bombe på noen at avisa “Norge i dag” oppfordret til boikott. Men det er likefullt ganske så utrolig når man faktisk ser på programmet.

Vel er det fullt av ekstreme, eller rettere sagt uvanlige, innslag, men har man litt i skolten ser man at de tre herrer som har laget programserien faktisk lager tv om det som er galt i verden. En humoristisk og drøy kommentar til verden i dag, slik den har blitt. I hvert fall har de to første programmene, som omhandlet forfengelighet og fråtsing, gått rett i strupen på holdninger den vestlige verden har lagt til seg de siste tiårene. Programskaperne tar ikke nødvendigvis avstand fra det, men kommenterer det rått og ærlig, med Schau som prøveklut. Hva som er motivasjonen hans for å gå til såpass ekstreme ting som å fikse på haka, tvangsspise pølser rett fra slangen og etterhvert omskjære kuken sin er uvisst, men på sin helt egen måte er han en modig mann. Han opptrår som speilet på mye av det som er galt i verden gjennom sine handlinger i dette programmet, og han burde strengt tatt bli hyllet, fremfor å bli slaktet.

Mennesker er rare. Vi liker å bli “provosert” og media elsker å fremprovosere. Vi vet alle at vi lar oss lure til å tro at dette er provoserende, men vi gjør det allikevel. Fordi vi liker å reagere. Men kanskje burde vi reagere på riktig måte av og til. Heller la oss provosere av det som faktisk er provokativt, og ikke bare det som ser ut som om det er det.

Naturlig følge

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen var noe av det verste jeg visste når det var skidag på skolen og man skulle i alpinanlegget på Bjørgan. Hvorfor? Fordi jeg ikke hadde slalåmski og derfor aldri hadde stått slalåm. Den gangen, som nå, så likte jeg ikke å måtte gjøre ting som jeg ikke kunne, men som mange andre kunne.  Jeg blir fort naturlig flink i ting, men jeg liker ikke å starte bak de andre. Sånn er det bare. Jeg har prøvd slalåmski i ca 15 minutter en gang i en bitteliten bakke. That’s it. Ski har aldri vært min greie. Var nok en sportsgutt, men ikke ski. Etterhvert drømte jeg om å stå på scenen og kanskje (oi) synge i band. Det ble ikke til virkelighet før sent i tjueårene.

I 2007 vil jeg delta i en skifilm. En større skifilm, ikke noe møkk. “Kong Vinter 4 – The Lost Hygge”. Ikke på ski, men som vokalist i Rebolt som har med låta “Lemmy’s Heart” på soundtracket. En helt naturlig ting, altså.

Den aller tøffeste

Karma eller mangel på derav

Jeg er ingen åndelig person i ordets rette forstand, men jeg er åpen for at det er noe mer der ute. Kanskje spesielt ifh til hverdagslige ting som virker tilfeldige. Kom ikke å si at karma eller whatever ikke spiller inn på dagens små rare hendelser. Merkelig er det i hvertfall:

Kl. 10.21: Åpner brevpakken med det nye Wii-spillet Metroid Prime 3 fra DVDHuset. Bortsett fra at det ikke er det, men en DVD med “Et Dukkehjem” (hvem kjøper egentlig fjernsynsteaterversjonen fra 70-tallet…?) som er feilsendt og som skulle til ei dame i/på Stranda. Første feillevering.

Kl. 11.27: Tollpost Globe skal levere noen garderobelapper, men jeg får beskjed om at de ikke kan gi det fra seg før de får med seg en giro som viser at den er betalt. Firmaet vi har kjøpt det fra har gjort en feil og sendt oss pakken på feil måte. Det ordner seg gjennom en telefon. Andre feillevering.

Kl. 14.12: Er på telefon med Helle i stiftelsen og på slutten av samtalen nevner hun at hun har fått tilsendt en liten skattebetaling som egentlig skal til Kroa og til regnskapsfører i Porsgrunn. Tredje feillevering.

Kl. 14.46: Sjekker varelevering fra Ringnes som kom i dag mens jeg var i sentrum. Jeg hadde bestilt 10 kasser Ringnes flasker og 10 kasser Carlsberg profilflasker. Ringnes hadde levert 10 kasser med Smirnoff Ice i stedet for Carlsberg. Fjerde feillevering.

Jeg venter spent på neste og oppdaterer evt.

For godt til å være sant

Ivers, Valencia, 2007Det blir mye Rosenborg i denne bloggen for tiden, men er det noe rart!!? Jeg har aldri, og da mener jeg aldri, sett et norsk fotballag spille så bra som det RBK gjorde i kveld. Eller for to uker siden hjemme i Trondheim mot samme lag. Å vinne kan komme av flaks. Disse to seierene var så langt unna flaks som man bare kan komme. Det var fullt fortjent. Valencia-fansen reiste seg og jublet for Rosenborg etter kampen. Noe lignende har skjedd kun et par ganger de siste 15 årene…! Dette er vilt. :)