Egocentralen :: jorum.no

Svensker kan imponeres

En svensk Valencia-supporter imponeres av Rosenborg og Trondheims entusiasme rundt laget.

Share on Facebook

Trist

Har sett Knut Tørum sitte og grine på pressekonferansen på direkte web-tv nå, og det var faen ikke greit å se på.

Share on Facebook

Om situasjonen i RBK

I ly av kveldens fantastiske kamp av Rosenborg der de slo et av Europas aller beste lag, Valencia, er det ganske spesielt å kikke litt på våre nabolands avisoppslag på nett. Kun Expressen i Sverige har noe som kan ligne på en artikkel om saken, og det til tross for at RBK presterer bedre i Europa enn noe annet nordisk lag har gjort siden IFK Göteborg på 80-tallet. Hverken danske BT og Ekstrabladet eller svenske Aftonbladet klarer å mane fram mer enn en notis om seieren. At danskene ikke klarer å skrive mer om norsk fotball er vel ingen overraskelse, hovmodige som de er når det gjelder fotball (jeg synes å minnes en dansk landslagsspiller som nylig mente at Danmark burde fått en plass i neste års EM fordi de spiller så fin fotball!). Men det er jo ganske spesielt at de velger å fokusere på alle andre lag når et nordisk lag gjør det godt i verdens største turnering for klubblag. Oppdatert: Sky Sports skrev en lang og mer nøyaktig oppsummering enn til og med norske aviser i går.

Uansett; jeg er ganske enkelt i lykkerus over seieren og tror vel knapt på det ennå. Og i morgen forsvinner sannsynligvis sympatiske Tørum ut av systemet etter å ha levert en av de beste taktiske triumfene RBK har gjort – noensinne. Det er uansett for det beste å få inn Trond Sollied nå, koste hva det koste vil, men det har ikke vært vakkert å se på. Sannheten er vel at Tørum har vært for ung og uerfaren til å få den fulle respekt av de mest meritterte spillerne i klubben og at det faktisk, til tross for seriemesterskapet i fjor, var et feilgrep å ta den første og beste treneren i fjor sommer. Men strengt tatt går det lengre tilbake i tid og det er ingen som helst tvil om at en mann som Rune Bratseth må ta en stor del av skylda for at klubben har vinglet så mye som de har gjort etter 2003. Og så vil jeg igjen legge mye skyld på fotballforbundet som gikk etter Åge Hareide på det verst tenkelige tidspunkt. Han var i ferd med å bygge på noe fornuftig, men en jobb som trener for det norske landslaget er selvsagt vanskelig å si nei til.

Ola Bye Rise fikk ikke nok tid og Per Joar Hansen fikk skrapgodset levert etter ham igjen. Og ansettelsen av Perry var det som fucka alt, selv om jeg ikke legger noen skyld på ham. Han var bare ikke rett mann. Allerede i 2002 burde RBK lagt det som behøvdes av penger for Trond Sollied på bordet og overbevist den belgiske kona hans om at å flytte til Trondheim kanskje ikke var så dumt allikevel. Høgmo gjorde en manns jobb og vel så det med RBK-systemet, men sannheten er vel den at det er han som burde ha overtatt allerede den gangen som sportsdirektør for Bratseth. Høgmo fungerte jo både som nettopp det OG som trener, og det var det som tok knekken på han. Det finnes grenser for hva én mann kan klare alene. Bratseth selv var som kjent også utslitt på den tiden. At Tørum overtok i fjor sommer og ga mye ansvar tilbake til de eldre spillerne var en god taktikk for å komme seg på rett spor igjen, men på sikt trenger spillere å ledes og det var nok her det sa bom stopp. Når Tippeligaen var vunnet og Royal League sto igjen, så vi symptomene på at det var spillerne som sto for ledelsen av klubben, ikke treneren. Og spillerne hadde ikke spesielt lyst til å spille i RL. Om laget har virket umotiverte i enkelte kamper i år, så er det ingenting mot det vi så på senhøsten i fjor.

I år har laget til tider spilt glimrende fotball og sett bedre ut enn på mange år, for så å falle sammen i neste kamp, eller til og med skifte form i samme kamp. Toppnivået til årets lag er enormt mye høyere enn i fjor, men lavnivået er noe av det verste jeg noensinne har sett av laget. Det viser bare at laget trenger en tydelig stemme som kan piske dem i gang på treningsfeltet og på banen. Roar Strand har uttalt at intensiteten på treningene var mye høyere tidligere og det er en selvfølgelighet at det må tilbake dit, og gå enda lenger.

Knut Kjartan Tørum har min fulle sympati og støtte (i likhet med flertallet av RBK-supporterne), men jeg tror rett og slett at han har vært riktig mann på feil tidspunkt. Han skulle fått fortsette å være assistenttrener for å lære mer og ikke fått ansvaret for et lag med spillere som har opplevd mye mer enn han. Det innbyr ikke til respekt. Nå må RBK bruke finansielle muskler til å få treneren de har ønsket seg i alle år, Trond Sollied, og så får han begynne på å bygge et kommende storlag rundt de spillerne som pr. i dag befolker laget og som har lyst til å fortsette. Jeg snakker om Skjelbred, Tettey, Sapara, Hirschfeld, Traoré og forhåpentligvis folk som Konè og Nordvik – samt gamlinger som Iversen. I tillegg må det på plass minst tre forsvarsspillere, om ikke fire. Det er en jobb for en sterk og merittert trener.

Share on Facebook

“Nordmenn”

Ikke før går ryktet om at Manuela Ramin-Osmundsen blir integreringsminister og at hun kun har vært norsk statsborger i to uker, så blir leserkommentarene på nettavisene overfylt av “nordmenn” som klager på dama ikke er født norsk. “Hva blir det neste? Osama Bin Laden?”, skriver en leser på Dagbladet.no. Hva er det med folk? Vi har hatt statsråder som kommer fra tjukkeste Sogn som har gjort en skitdårlig jobb. Så hvorfor ikke en kvalifisert (jeg regner med at hun er det når hun blir tilbudt jobben) person i en statsrådspost for integrering som også har en bakgrunn fra andre land? Skremmende mange mennesker her til lands legger til grunn opphav for om man kan gjøre en god jobb eller ikke.

Share on Facebook

Bye, bye, Mina

Så har Mina fått sparken fra NRK P3. En avgjørelse noen av oss har ventet på siden kvinnemennesket dukket opp på eteren for altfor lenge siden. Enkelte forsvarer henne og kaller henne en “rebell” og sier at hun er en stemme som man trenger på eteren. Pisspreik! Klart vi trenger frittalende rebeller og uortodokse programledere slik som P3 var gode på å fremskaffe på nittitallet (XL, Irma 1000 noen?), men vi trenger ikke folk som snakker fattig norsk, slenger drit uten innhold og som oppfører seg som den slitsomme venninna som alltid skal preike ørene dine fulle av intetsigende dilldall når du prøver å ha en samtale med hun eller han du egentlig er interessert i å snakke med. For meg handler ikke dette om jantelov eller at hun ikke “passer inn” i Norge. For meg handler det om respekt for lytteren og medmennesket. Mina er sikkert ei hyggelig jente på fritiden, men denne “bad girl”-greia fungerer dårlig på eteren, spør du meg (og mange andre). Det er ikke ekte punk, for å si det sånn. Eller humor. Jeg er ikke spesielt fintfølende, men jeg påberoper meg en viss smak. Og Mina på radio er bare dårlig, dårlig smak.

Share on Facebook

Hamlet

Var på Gullbring og så Riksteatrets oppsetning av “Hamlet” med Anders Baasmo Christiansen i hovedrollen i kveld. Det skal sies at det dessverre er svært lenge siden jeg sist var på teater (gudene vet hvorfor, jeg elsker godt teater), men stykket imponerte i stor grad. Bruken av moderne sanger for å befeste de forskjellige sinnstemningene, den kalde og oppfinnsomme scenografien basert på en likkjeller og spesielt hovedrolleinnehaverens sømløse skuespill, frembragte gåsehud flere ganger i løpet av den over to timer lange forestillingen. Det hjalp nok oss som kunne stykket godt fra før, men tror nok også andre som hadde sitt første møte med historien fikk en god opplevelse. Christiansen imponerte forøvrig også med en kraftig og vakker tenorstemme.

Det eneste som virkelig trakk ned, var at det tydeligvis var obligatorisk for visse skoleklasser i Bø å se stykket, så illusjonen ble stadig brutt av knisete fjortiser som snakket, smalt tyggegummibobler og raslet med smågodtposer. Fint at ungdommen får med seg litt kultur, men jeg er ikke spesielt positiv til tvang. Skal man på teater er man avhengig av at alle er der med en viss motivasjon.

Jeg er ganske sikker på at det ikke blir like lenge til neste gang jeg får med meg et teaterstykke. Nok en grunn til å flytte til en større by! Men ære være Riksteatret.

Share on Facebook

Children of Men

Sett: 14.10.07 (DVD)
IMDB

God, urovekkende og realistisk til det nesten blir for mye. En fremtidsvisjon som ikke nødvendigvis er realistisk i seg selv, men nok til at man blir fort revet med i historien. Man vet aldri helt hva som skjer rundt neste sving og det får en til å sitte på tå hev. Clive Owen er som vanlig god på å se sorgtung og nedslått ut og han bærer filmen med sin tolkning av en mann som i likhet med alle andre har mistet alt håp. Selv om du ikke er helt inne i denne typen filmer, så er den så god at den bør sees. Har ikke så mye mer å si egentlig. Solid.

Share on Facebook

Transformers

Sett: 13.10.07 (DVD)
IMDB

Jeg har absolutt nada forhold til Transformers og har aldri sett på tegnefilmene fra 80-tallet eller lekt med figurene, av den enkle grunn at vi som folk flest kun hadde NRK på fjernsynet og der var vi heldige om det kom en liten film med Rosa Panter som pausefilm innimellom. Så Transformers er for meg like fjernt som å leke med Barbie-dukker. Men jeg er glad i en god popcornactionfilm så jeg så fram til å se denne filmen.

Og det begynte ikke så verst. Oppbyggingen er ålreit og hovedrolleinnehaver Shia LaBeouf har en litt (da mener jeg litt) urtodoks tilnærming til det hele. Men for en regissører er karakteroppbygging på film for pussies, så regissør Michael Bay kjører raskt på med biler som plutselig blir roboter. Og la det være sagt med en gang; spesialeffektene er fantastiske. Helt vilt laget og actionscenene er stort sett meget troverdige. I klassisk stil er filmingen til Michael Bay hektisk og nede på gateplan hele tiden (litt som sin navnebror Michael Mann) – stort sett helt inntil det som skjer. Det bidrar til en rastløshet som man nesten må ha for å komme seg gjennom to timer og tjue minutter med pretensiøst robotprat.

For det er det som til slutt tar knekken på hele filmen. Denne helt grusomt tynne historien med de verste replikkene du kan tenke deg. Det blir bare verre og verre jo lenger ut i filmen man kommer. Klisjeene kommer oftere og oftere og de logiske bristene blir etterhvert så store at man blir sittende å riste på hodet i sofaen. Som et godt bilde på denne filmen og hvor ille det blir etterhvert, så kan det nevnes at det er Linkin Park som avslutter det hele under rulleteksten…. Jeg satt der med potetgullet, ølen og filmen rasende over lerretet mitt, men tok meg selv i å le og lukke øynene i ren flauhet i annenhver scene. Sjarmerende og nostalgisk for dem som er oppvokst med dette (stemmene til robotene – eller autobotene, som de kaller seg – er de samme som i de originale tegnefilmene), men det er begrenset for ofte frasen “it’s been an honor serving with you” lar seg levere troverdig på film, og spesielt med en dataanimert robot med “kinostemme” som leverandør.

Effektmessig er dette noe av det beste jeg har sett, men det refferdiggjør ikke at historien og karakterene blir satt helt på sidelinja. Selv Armageddon (også Bay-regissert) og Independence Day hadde noe menneskelig på bunnen, så det at fjortisen får sjans på den heite dama er bare ikke nok til å holde denne på beina. At filmen i skrivende stund har den utrolig gode karakteren 7.7 basert på over 88 000 stemmer på IMDB er ganske enkelt litt spesielt. Min karakter får et halvt poeng mer enn den kanskje fortjener grunnet effektene.

Og hvis du vil se den, bør du sørge for stort lerret og mye lyd. Da blir det i hvertfall litt mer følbart.

Hvis du skal se en skikkelig god actionfilm fra 2007, se Live Free Or Die Hard. DET er action det!

Share on Facebook

Spamfaks

Spam er ikke lenger noe nytt fenomen. Alle får vi postkassa full av eposter fra alskens rumenere, nigerianere og amerikanere som skal selge sexhjelpemiddel, opplyse om at man har vunnet i et eller annet lotteri osv. Tenk at det en gang var irriterende nok at man fikk en halv granskog med reklame fra lokale butikker i snailmailkassa?

En måte å spamme på som kanskje ikke er så kjent, men like irriterende fordi det faktisk koster deg eller firmaet ditt noen øre hver gang, er spamfaksing. Nei, jeg tuller ikke. Mitt lille arbeidssted får ikke mange fakser om dagen, men noen får man. Og 99,5 % er fra firmaer som har et “godt tilbud” ramset opp på et dårlig ark. Massasjestoler til 30 000,-, kurs i sikkerhetshåndtering eller i økonomi eller rett og slett fantastiske priser på fakturaprogram. Hver dag når jeg kommer på jobb, ligger det minst én spamfaks og venter som går rett i søpla. Da har dette firmaet brukt et A4-ark som tilhører Kroa, samt brukt noen millligram med trykksverte (eller hva det er som kommer ut av laserprintere). En del av et tre gikk rett i søpla fordi dette firmaet bruker faks for å prøve å selge sitt elendige produkt som de ikke får solgt på andre måter. Hvor mange trær går det ikke med om dagen til dette? Hvor mange kroner koster slike firma andre firmaer daglig?

Spamfaks, folkens. Det nye miljøsynderen.

Share on Facebook

Et hjertesukk

Klokka er 23.48 på en onsdagskveld og jobbtelefonen ringer. Jeg har den på for sikkerhetsskyld. Fremmed nummer, jeg tar den ikke. Melding tikker inn et par minutter senere fra samme nummer: “Er det bra på kroa i dag?”. Jaha, tenker jeg, du er jo en luring. Ringer til noen du ikke kjenner klokka ti på tolv om kvelden for å høre om det er “bra” på jobben hans den kvelden slik at du vet om du skal dra ned å drikke deg mer full – på Åpen Scene. Jeg sender tilbake: “Hvem er du? Hvorfor ringer du meg seint på kvelden og hvorfor spør du så dumt?”

Svarmelding ett minutt senere: “Er ikke du sjefen på kroa da?”.

Duh.

Jeg vet at det finnes folk med jobber der ute som misunner meg å drive med noe “gøy” og innenfor feltet jeg har utdannet meg som. Men jeg sier dere: Dette er grunnen til at jeg er lei! Det finnes enkelte mennesker som tror jeg “eier” Kroa i Bø. Folk som ennå ikke har skjønt at Kroa er et studenthus som strengt tatt er eid av alle som betaler semesteravgift. Og kanskje kan du da si at da bør jeg vel svare på alle telefoner som kommer siden vedkommende sannsynligvis er “sjefen” min. Men svaret er et stort og rungende “NEI!!!!!!”. Faen heller.

Jeg ser forøvrig på TV2-nyhetene at nå har stort sett alle av oss det så bra økonomisk at litt renteøkning ikke vil bety så mye. 3 av 4 tjener såpass mye at de til og med kan spare penger. Føkk åff!!!  Hvilken virkelighet er dette i? Jeg sverger: Noen ganger føler jeg det som om jeg lever på utsiden av verden og kikker inn på alle de “normale” menneskene som raver rundt på kjøpesentere og shopper seg i hjel på alt som kjøpes kan, alt med ungene henger på slep og jobben deres slenger mer penger etter dem for at de skal bli der litt lengre. Er det virkelig sånn? Til og med flere av studentene jeg møter nå stikker på turer til London, Glasgow, Praha, Thailand, Australia – whatever – og ser likevel ut til å ha penger til å gå på fylla hver uke. Jeg lever på grandis, øl, pasta og knekkebrød, har ikke vært utenfor Norge på mange år og er blakk halvannen til to uker i måneden. Og jeg ville ha vært det lengre om jeg betalte alle regninger med en gang jeg fikk lønn. Sant nok, jeg kjøper meg en og annen dingseboms i ny og ne for å ha noe glede meg over som ikke bare innebærer de samme fyllekulene på Kroa (gudene skal vite at kjærlighetslivet har jeg gitt opp forlengst her i Bø), men jeg bruker ikke mye penger. Faen heller, jeg kjøper knapt en cd eller en dvd lenger.

Bare sier det: Skulle gjerne hatt god råd NÅ som jeg er ungkar og spellemann.

Ble dette sutrete? I guess so.

Share on Facebook