Jau. Neida så. I noen perioder har man ingenting å melde og i sommer var det selvsagt heller ikke så mye jobb å gjøre, så da ble det mer skriving enn det har vært den siste måneden.
Forrige helg var jeg i Oslo på NRF-jubileum, noe som var dyrt, men morsomt. Og nå slo det meg at forskuddet på lønna jeg tok ut må trekkes fra lønna neste måned ettersom det ikke ble gjort nå, og det sammen med noe annet. Pokker. Jaja. Til helga skal jeg på nok en helgetur som har med Norsk Rockforbund å gjøre, denne gangen FaSt (Fagråd for Studentarrangører)-samling på Hamar og Hydranten hos vår gamle bøvenn Magnus. Kroafolket sprer seg over alt, sakte, men sikkert. Det blir min tredje samling med akkurat denne gjengen – selv om det ikke er akkurat den samme gjengen. Men det er overraskende mange gjengangere, altså folk som har holdt ut en del år som frivillig på et studentsted. Det ringer ei bjelle. FaSt er alltid hyggeligst ettersom det er folk med nesten nøyaktig samme hverdag og utfordringer som en selv.
I morgen spiller Rosenborg på Stamford Bridge i London mot selveste helvetesgjengen fra Chelsea. Jeg har ikke store forhåpninger, men det kan umulig bli verre enn de sure poengtapene laget har drevet med i hele år grunnet forsvarstabber (pensjonér dere, Basma og Kvarme!) og overraskende få gode avslutninger, tross solid banespill. Ikke for det; laget har scoret nest mest (har nå 54 strake seriekamper med scoringer bak seg – norsk rekord) og har bare to lag som har sluppet inn færre mål. Og enda ligger man 13 poeng bak bergenserne med seks kamper igjen. Seriemesterskap blir det i hvertfall ikke. Men huff som jeg gruer meg til styret når de vinner i Bergen. Det er nesten så…man…huff…heier litt på…LSK……..nei, nei, nei – det gjør vi ikke. Da er det bedre med Stabæk og snørrklysa Gunnarsson.
For en som både har en modifisert Xbox og en Nintendo Wii, så spiller jeg alltid svært lite. Jeg blir så fort rastløs og spesielt om jeg ikke mestrer spillet med en gang. Eller om det blir for vanskelig et stykke uti. Da gidder jeg ikke. Jeg har heller aldri vært noen stor fan av strategispill, men har nå sittet en del og spilt “Age of Empires 3 – War Chiefs” (på Easy, vel og merke!) og det er ganske så gøy. Spilte litt av originalspillet tidligere i år, men spilte på Medium og kom plutselig ikke lenger og sluttet selvsagt. Men det er gøy å bygge kolonier i gamle Amerika og samle nok styrker til å bombe i stykker en fransk koloni. Spesielt når man vinner litt lettere og ikke så ofte blir angrepet.
Bable, bable. Mange nye og spennende mennesker i Bø nå og det er gøy. Lenge siden vi har fått inn så mye nytt og friskt blod på en gang som vi gjorde på valget forrige onsdag. Teknisk styre ble én for mange! Det er nok deilig for de som til tider bare har vært 4-5 stykker. Det gir mer overskudd og forhåpentligvis enda bedre arrangement og trivsel.
