Egocentralen :: jorum.no

Kassering

Da gikk det som jeg fryktet: Jeg må kassere min kjære rødrosa Nissa Bluebird 2.0 stasjonsvogn fra 1987. Den skulle bli bare 20 år. Etter å ha glatt gått igjennom de siste to EU-kontrollene, ble det fullstendig stopp onsdag 29.08.07. I følge han som hadde utført sjekken, var det sjelden at han var nødt til å bruke to ark for å fylle ut alt som var feil. Hva enn det betyr. Det som egentlig var mest feil var noe med bremsene, og om jeg skulle ha prøvd å fått alt reparert ville det ha kostet rundt 10 000. Pluss nye sommerdekk, noe jeg allerede visste. Og da er det ikke så mye å tenke på egentlig.

Har egentlig ikke råd til å ha bil akkurat nå, så slik sett var det en lettelse. Men jeg trenger fort bil minst én gang i uka for å hente varer til Kroa, og nå vil jeg slite ganske mye med det. Vet ikke helt hvordan jeg skal løse det ennå. Mulig jeg må se etter en ny bil allikvel, men vi får se. Trist er det i hvertfall, for jeg har blitt glad i den trofaste sliteren.

Share on Facebook

Brytning

August er snart over og vi beveger oss inn i den måneden jeg liker aller best, nemlig september. Jobbmessig har august vært oppløftende og slikt påvirker jo også psyken ellers. Men jeg har jobbet mye med meg selv i sommer, og gjør det fremdeles, ved å lete etter en god mental balanse. Det er selvfølgelig en alltid pågående prosess, ettersom både jeg og verden forandrer oss hele tiden. Det handler mye om fokus og å innse hvem man er slik at man utspiller styrkene sine og jobber med svakhetene sine. Spesielt er det viktig i min jobb der jeg jobber med så mange forskjellige mennesker og der jeg skal kunne svare på veldig mye forskjellig på best mulig vis. På overflaten virker jobben oversiktlig nok, men det slår meg mer og mer hvor kompleks den faktisk er. Og når man innser det, så har man også muligheten til å gjøre en bedre jobb. Man skal virkelig ikke undergrave viktigheten av å kjenne seg selv. Det virker på alle plan av livet ditt. Hvorfor gjør du som du gjør og sier det du sier? Hvorfor reagerer du på den måten og hvordan kan du forbedre de feilene du opplagt har?

Før jeg begynner å låte som en kvasiintellektuell med pretensiøsitet som resultat; jeg jobber med å vokse opp. Enda et hakk. Bli enda mer moden og ta enda mer ansvar for meg selv og mine omgivelser. Å riste av meg mer av gutten i meg og ta innover mer av mannen. Det høres kanskje merkelig ut i min alder, men jeg er ikke alene om sånt. I tiden vi lever i er overgangen mellom gutt og mann blitt uthvisket og mange forblir “gutter” i store deler av sitt voksne liv. Nå snakker jeg ikke om å ikke kunne leve livet og å kunne ha det gøy, mot det å bli “voksen og kjedelig”, men noe på et dypere plan.

Jeg har kjent på mine usikkerheter og på mine styrker og den lille “krisen” min i vinter har vært helt nødvendig for den prosessen. Man blir kjent med noen begrensninger i slike situasjoner og det tar en ferie til før man kanskje lærer noe av det. Så det driver jeg med.

Ellers er vi altså inne i en av de mest spennende periodene på året der nye mennesker dukker opp og dynamikken på Kroa skifter. Jeg er i utgangspunktet ikke en “people person”, men jeg kan ikke fri meg fra det at høsten alltid innebærer noe nytt og litt andre opplevelser enn ellers i året da ting er litt mer satt. Dessuten er lufta i september deilig sval, fargene sterke og den lette mollstemningen over det hele er akkurat passe stor.

April og september: De to brytningsmånedene.

Share on Facebook

Høsten former seg

Jepp, da blir det både Raga Rockers og Timbuktu & Damn! i høst. Og enda har vi et par-tre navn på blokka som kommer. Ikke minst bestillingsverket til NRF. Begynner å ligne noe nå. Nye låta til Raga er forøvrig skikkelig god. Og så venter vi på hva FMVN! og Fraktal dukker opp med.

Share on Facebook

Erlandsen

Arne Erlandsen viser seg nok en gang som en tvilsom person. At det går an å bli “sjokkert” over at Abiodun blir suspendert etter å overfalt B/Gs Jacobsen, sier bare noe om hvor usympatisk mannen er. Jeg har ikke lyst til å ha denne mannen tilbake i Tippeligaen. Det var ille nok da han var i LSK.

Share on Facebook

Nye dybder

FrP i Bø drar valgkampen i Bø til nye dybder.

Share on Facebook

Oppsummering Amanda-prisen

Etter å ha sett på kveldens Amanda-show fra Haugesund, er dette min korte oppsummering:

- Ingrid Bolsøe Berdal er en flott og typisk representant for den nordtrønderske kvinne. Sterk, original og vakker. En fortjent pris for beste kvinnelige skuespiller, om enn fra en helt grei, men severdig, film.
- Fanfaren som kommer når man har snakket i en avgrenset tid er faen så respektløs.
- Ja, kløfta til Pia Tjelta er interessant, men ikke hele jævla tiden.
- Christel Alsos må ha finstudert vokalteknikken til Thomas Dybdahl. Duett?
- Reprise vant en fortjent pris for Årets Kinofilm.
- Thomas Giertsen er glætt.
- Jeg blir fortsatt flau av å se utenlandske skuespillere på scenen. I år representert ved Lauren Bacall og Brian Cox. For et karrierefall. Jeg minnes noen show fra 80-tallet med gru.
- Fritt Vilt var en opplagt vinner av Folkets Amanda. Fortjent eller ikke er en annen sak.

Share on Facebook

Gøy på landet

Blitt lite skriving i det siste, som man kunne forvente inn mot og i ei åpningsuke. Men i dag er det Postgirobygget og jeg skal ikke nedover… Noen ganger er det greit å kunne skippe en konsert på Kroa med god samvittighet (man skal jo gjerne ha med seg alt). Det er ingen hemmlighet at jeg ikke kan fordra PGB. Men det er helsikes mange andre som gjør det, og ca 650 (uklart tall ennå)  har skaffet seg billett til i kveld. Det vil si at dette sannsynligvis er den første utsolgte KK-konserten vi har hatt i åpningsuka siden nittitallet en gang. Kanskje enda lengre siden. Det har aldri skjedd i min tid i Bø. Og det er jeg faktisk stolt av. Vi har tatt grep og vi har vært lure. I tillegg var det flere inne på Åpningsdiscoen på mandag enn det har vært på mange år også. I tillegg til nesten 150 på FMVN!-konserten med The Goo Men tirsdag og over 60 stk på filmnatt onsdag. Får vi også inn noen på student-quizen i morgen og på Raggabalder på lørdag, så blir dette fort den beste åpningsuka – ever.

På godt og vondt har vi de siste par årene kjent mye mer på pulsen til publikum enn vi noensinne har gjort, noe som har vært helt nødvendig for å sikre enn sunn drift i årene fremover. Det betyr jo ikke at man ikke vil dra til seg kvalitet og disse fantastiske mindre bandene som gir deg minner for livet, men det må gjøres på en smart måte. Vi var uheldige i fjor høst med et par konserter som i utgangspunktet i hvert fall skulle være nullprosjekt, men som gikk skikkelig i dass. Og det sier noe om at ingenting er sikkert, men at man på et sted som hos oss må være klokkerene i våre antakelser.

Bookingagentene der ute og har nok blitt mindre glad i oss fordi vi ikke tar inn all slags dyrt rask lenger, men sannheten er at Kroa aldri har blitt drevet så sunt som nå etter at jeg kom til Bø i 1998. Jeg snakker som kjent av erfaring og vet hvordan det var da jeg kom inn i styre og stell. Dette er ikke for å skryte på meg noe som helst, det er rene fakta. Alt vi gjør er svært gjennomtenkt og ansvarsfullt, men vi kan selvsagt bli bedre på alt. Igjen; dette er ikke skryt, jeg vil bare få sagt det slik at dere som har bidratt på kroa tidligere vet det. Og gjerne andre også.

Det har vært noen flotte dager, til tross for at betalingssystemet til Teller sviktet oss på mandag og tirsdag og vi ikke fikk solgt medlemsskap og billetter.  Det har begynt minst 40 nye kulturstudenter, noe som vel er det meste siden 2002. Noe jeg har merket på interessen for å være med å bidra på Kroa. Ikke misforstå: Det faktum at vi har fått inn folk fra mange andre studier de siste par årene har dyttet miljøet til nye høyder og har garantert bidratt til at flere publikummere har tatt turen ned til Kroa. Men selv om disse engasjerer seg enormt, har rekrutteringen til styre og stell og mer ansvarsfylte verv stoppet opp litt. Det har nok mye med at folk på andre fag ikke har den samme genuine interessen for selve arrangementsprosessen som det kultur- og musikkinteresserte mennesker har. De har lyst til å være med, men kanskje ikke ha for mye langvarig ansvar (selv om det er MER enn mange nok eksempler på det motsatte – dette er en generalisering). Kroa ble tuftet på kulturstudentenes engasjement og nå er det endelig mange nok igjen til at jeg har tro på at utvalg som FMVN!, Fraktal, Bøss og filmklubben vil fylle opp vervene sine igjen.

Share on Facebook

RBK-Reitan – no way, José

RBK-sponsor Odd Reitan vil inn i styret til Rosenborg, i følge Adressa i dag. Han kommer i tillegg med noen hårreisende kommentarer på TV2 i kveld der han ymter frempå at Reitan-gruppen ikke får nok tilbake ifh til å kunne forsvare alle pengene de bruker på RBK. Ikke får nok tilbake? Det er vel knapt en sjel, fotballinteressert eller ikke, ubevisst eller ikke, som ikke har fått med seg at Rema 1000 og deretter Narvesen har stått klistret på brøstet til Norges mestvinnende lag de siste årene. Det pleier å være mer enn nok for sponsorer. Det, eller å sponse hele stadioner og få navnet sitt på det.

Tanken om at folk med rene økonomiske motiver skal sitte i klubbstyret til RBK gir meg frysninger på ryggen, av den kalde sorten. Hva vil slikt bety på sikt? At Odd Reitan krever en endring i spillestil for å passe bedre til imaget til Narvesen? At Reitan stopper en overgang av en spiller fordi han mener dette vil slå negativt ut for Reitan-gruppen? Way to go, Reitan. Du har fått meg til å miste lysten på å ha på meg RBK-drakta mi, med Narvesen på brøstet. For det er allerede ille nok med alle de helvetes logoene på drakta.

Share on Facebook

Om nettdebatt

Bloggeren Pyrrho har gode meninger om nettdebatt, slik jeg ser det. Her og her kan du lese et par (etter min mening) riktige analyser av debattklimaet i norske nettaviser.

Share on Facebook

Music & Lyrics

Sett: 05.08.07 (DVD)
IMDB

Hvis du har sett en film med Hugh Grant og/eller Drew Barrymore, så vet du hva du kan forvente deg av denne filmen. Romantisk komedie deluxe. Og jeg er ikke flauere enn at jeg innrømmer at jeg kan like en god chickflick og at både Grant og Barrymore er filmfolk jeg liker. Ikke fordi de at er så dype av seg, men du kan ikke ta fram dem sjarmen. Jeg vet, det er ikke spesielt rocka eller macho å innrømme dette, men…hva så?

Dette er definitivt også en av de bedre filmene av typen romantisk komedie der ute for tiden. Filmen går kort fortalt ut på at Grant spiller en ekte åttitalls-has-been, der han var den andre fyren i den ultrapopulære gruppa Pop (tror nok Andrew Ridgeley fra Wham! vil kjenne seg igjen her) som får sin livs sjanse til å gjøre comeback; han får i oppdrag å lage en låt til verdens mest populære kvinnelige artist, Cora (en blanding av Britney og Christina), innen noen få dager. Men han klarer ikke å skrive tekster selv. Enter sjarmtrollet Drew. Og så skjønner du greia. Standard, lettforståelig komedie, men med kanskje de to mest sjarmerende personene i faget som det viktigste våpenet. De kommer ganske enkelt ut gjennom skjermen med realistisk varme og entusiasme. Godt hjulpet av manuset som nok er skrevet med de to i tankene.

Det andre våpenet er musikken. Låta som Hugh og Drew skriver er selvsagt hyggelig nok, men det er Pops største hit, “Pop! Goes My Heart” (den fantastisk 1984-realistiske videoen til låta åpner filmen og du kan se den her), som virkelig er toppen av kransekaka. Hvis du ikke visste bedre, så ville den vært en kjempehit i 1984. Utrolig catchy skrevet av Adam Schlesinger fra powerpopekspertene Fountains of Wayne.

Du takler kanskje ikke tanken på dette, men om du gjør det, så er dette strålende underholdning en søndagskveld.

Share on Facebook