Egocentralen :: jorum.no

Frp og handicappede

Jada.

Share on Facebook

“Ole Ivars rocka Storås”

Antar at det var litt ironisk jubel?

Share on Facebook

Mr. Spock

Ikke at jeg er noen trekker, men i anledning at Mr. Spock (Leonard Nimoy) vender tilbake i den nye Star Trek-filmen, så har jeg lyst til feire (?) det med å vise til den fabelaktige låta “Mr. Spock” av Nerf Herder (ja, de som hadde introen til “Buffy” – se de spille den live på et soverom her). Har vist til videoen tidligere, men den er så bra at den bare må anbefales mer. Med et refreng som dette må man bare digge den:

“You don’t want a boyfriend
What you want is Mr. Spock
To come to your wasteland
And destroy the ro-o-o-o-obot

Something more than human
Someone with blood that’s cold and green
You want something better
Than Me”

Og mens vi er gang med Nerf Herder, så synes jeg denne tributten til alle metalfans er på sin plass. En nerf herder er forøvrig en av de minst attraktive yrkene i Star Wars-universet – så vet du det også.

Share on Facebook

Astrofyll

En skulle tro man hadde annet å gjøre i verdensrommet.

Share on Facebook

Tour de Dopant 2007

Skal ikke si at jeg har forutsett noe av det som har foregått i årets Tour de France, men det er grunner til at jeg ikke har fått meg til å like sykkelløp. Makan til skitten sport må du jammen lete lenge etter, viser det seg. Hva faen er vitsen med en sport der alle som gjør det bra faktisk doper seg? Fyttehelvete så utrolig lite attraktivt. Avlys hele skiten.

Share on Facebook

Latsabber og døgenikter

For en ihuga Rosenborgsupporter som undertegnede er det helt forferdelig å se på disse godt betalte spillerne lunte rundt omkring på banen når de først får en ledelse i hendene (føttene).  For etter at Konan Ya (ja) ga Rosenborg ledelsen mot Odd i fjerde runde i cupen i kveld etter bare ett og et halvt minutt, så spilte laget over Odd lekende lett. Men så gadd de ikke mer da det ikke kom flere mål etter et kvarter. I stedet ga de bort initiativet til et svakt og ufarlig Odd-lag, slik de har gjort så mange ganger denne sesongen. Det er faen meg som om de går rundt og tror de er så mye bedre enn alle andre lag, at de bare trenger score litt og så sitte på rompa og vente på at de må jobbe litt igjen. Det er for helvete ikke noe lagmoral å snakke om når det ikke gjelder.

For tror du ikke RBK faktisk skrudde på bryteren og overkjørte Odd igjen på slutten, da skienslaget tok ledelsen. Men da var det for sent. Hvis noen leter etter den største forskjellen på gamle dagers storhet og disse tiders uberegnelighet, så er det nettopp denne nonchalante holdningen til spillet som er det som utpeker seg. En sånn “nei, tror ikke jeg gidder å gå på løp før jeg må, for så gode er de jo ikke”-holdning. Et lag som kan spille underholdende som bare pokker, og som man ser av og til, men som bare ikke gidder hvis ikke motstanderen er god nok.

Helsikes latsabber og døgenikter.

Share on Facebook

Kompispris – javæææl….

Kompispris? Hva så?! Kjære festivaler, dere bestemmer selv hvilke artister dere vil ha, til de priser dere godtar. Dere er uansett altfor mange i antall. Jeg ville uansett holdt meg langt unna en snobbefestival som Føling i Fjæra som publikummer. Men denne saken, som så mange andre i sommer, er en klassisk agurk.

Share on Facebook

Kultur, definert ved Staten

Er litt usikker på hva det er Unge Høyres Torbjørn Røe Isaksen prøver å si med dette innlegget i Dagbladet, men forstår jeg ham rett, så handler det i bunn og grunn om hans redsel for politisk overstyring (ironisk nok). I denne sammenheng den kommende knutepunktfestivalen innen rock. Han setter rock opp mot makta og hevder rock bestandig har stått i mot politikken. Han “føler ubehag” ved at Monica Larsson i et innlegg på Ballade i 2006 skriver at “Knutepunktstatus er en endelig anerkjennelse av at også rock er kultur”. Med det mener han at det er problematisk at det er staten som skal kunne definere hva som er kultur eller ikke.

Det er vanskelig å være uenig i at det er noe galt med at staten skal være selve tungen på vektskåla når det gjelder slike definisjonsspørsmål. Eller…? For hva er kultur? Kultur defineres forskjellig fra land til land og det er ikke lenge siden kultur i Norge var noe kun eliten drev med. Siden det utvidede kulturbegrepet ble tatt i bruk i Norge, har kultur i stor grad vært en politisk beskrivelse av flere felt som er beslektet og som kan motta støtte fra staten. Slik sett er det noe ikke noe problematisk med at staten skal kunne si at dette er kultur eller ikke, ettersom kultur, slik vi forstår den i praksis, er noe staten selv faktisk definerer.

Men det er ikke det at hun er glad for at staten endelig godkjenner rock som kultur som alene er poenget til min gode venn Larsson. Det hun mener, og som de fleste bør skjønne, er at staten – det offentlig Norge – som siste instans har skjønt at rock er noe fullverdig, noe som gir mennesker noe mer enn bare billig moro og fyll. Noe som ikke er mindre verdt enn f.eks. opera. Det er ikke poenget at man blir godkjent av staten i seg selv, men hva staten symboliserer for menig mann. Staten er oss, det. Folket. Landet. Norge. Det er ikke til å komme bort fra at rocken har levd som et slags morsomt, men litt skummelt utskudd for alle andre enn de som har drevet med det. Rock har siden starten vært sidestilt med opprør, ungdom, uorden, narkotika, sex, alkohol – alt som borgerskapet nektet å ha noe med å gjøre. Og vi som elsker rock og dens mange fasetter kan sikkert fortsette å romantisere det til vi blir blå i ansiktet, men fakta er at i dag er det like vanlig å drive med rock – enten i band, som lytter eller i en eller annen form – som det er å drive med fotball. Og da skulle det bare mangle at man ikke fikk en offentlig godkjennelse av rock som noe passer inn i samfunnet.

Men det som etterhvert kommer fram som Røe Isaksens poeng i innlegget, er at han ikke klarer å se forskjellen på om en kommersiell aktør kom inn og skulle ha styreflertall i en knutepunktfestival eller om staten skulle gjøre det samme. Han reagerer på at en forutsetningene for en knutepunktfestival er at “offentlig oppnevnte representanter får flertall i styret. Kulturministeren skal utnevne styrelederen pluss et styremedlem. Kommune, fylke og stat (som til sammen finansierer støtten) skal ha flertall i styret.” Han mener det ville blitt et ramaskrik om en kommersiell aktør hadde krevd det samme. Og det har han nok rett i. Vil en slik offentlig styrt festival kunne fungere fritt for innblandinger fra styret når det gjelder de kunstneriske valgene til festivalen?

Jeg er heller ikke overvettes begeistret for statlig overstyring, eller noen form for overstyring av personer eller grupper som ikke aktivt tar del i det de skal styre og vet hva det dreier seg om. Men jeg velger å sammenligne det hele med mitt arbeidssted, Kroa i Bø. Der har man et praktiserende styre (Kro & Kultur) som i samarbeid med daglig leder (meg) setter opp det kunstneriske programmet ut fra de forutsetninger og føringer som er gitt på forhånd. Over oss sitter Stiftelsesstyret, som består av personer fra både høgskole, studentskipnad, studenpolitikk og Kroa, samt meg som sekretær. Dette styret legger føringer for Kroa i forhold til økonomibruk og sitter ansvarlig for nettopp økonomien. Så lenge Kroa styres på fornuftig vis og daglig leder eller revisor ikke påpeker mangler og rovdrift, så holder styret seg unna det kunstneriske. Styret skal kunne legge til rette for at det kunsteriske skal fungere. Dette er en svært vanlig styreform.

At dette ikke skal kunne fungere på en knutepunktfestival, som blir tungt støttet av kommune, fylke og stat, stiller jeg meg svært tvilende til. Det er litt med hvordan det settes opp på forhånd det, og denne redselen for staten som en slags uhåndterlig blekksprut som stikker tentaklene sine borti alt, den kjenner jeg meg ikke igjen i.

Unge rockeelskende Røe Isaksen er redd for at staten skal ta fra ham det romantiske bildet av rocken som et opprør, men det er virkelig ikke arrangøren for rocken som er opprøret. Arrangøren er den som legger til rette for at rocken skal kunne være opprørsk på beste vis – i den grad det er mulig (opprøret det er snakk om er vel mer en følelse enn noe annet reelt). Rock vil aldri la seg kue av verken stat, kommune, politikere eller plateselskap. For rock er et felles uttrykk for individuelle meninger og følelser. Og sånn sett så vil ikke en gedigen statstyrt rockefestival ha noe som helst å si. Om staten kan finansiere opera, så kan de finansiere rock også.

Share on Facebook

Röslers verden

Nå er jeg selvsagt 100% partisk, og det er nok derfor jeg reagerer på dette også (jeg er ikke så tett), men Uwe Rösler må ha en helt annen virkelighetoppfatning enn meg i hvert fall. At Viking på noe vis førte kampen i går eller at Rosenborg var defensive og feige, faller på sin egen urimelighet når resultatet blir 4-2 til RBK og Viking knapt hadde noe å komme med før RBK-forsvaret helt unødvendig slapp til Sigurdsson to ganger på slutten. Hadde trønderne (med meget opplagte Tettey og Skjelbred i spissen) vært litt dyktigere i siste fase av angrepet, hadde det fort stått 6-0. Men tomålsseier var greit nok, ettersom Viking viste seg som et godt lag, noe som gjør seieren (for min del) enda mer betryggende før de resterende kampene i år.

Share on Facebook

Rånelavmål?

Så lavmål går det altså an å bli som råner. Jeg har ingenting i mot dere rent personlig (dere er sikkert flotte mennesker på et eller annet vis), men kan det bli mer patetisk og sutrende enn dette – på noe som helst vis? Det tror jeg ikke. Get a life, som de sier.

Share on Facebook