Enkel innføring i meditasjon

En enkel innføring i den enkle teknikken det faktisk kan være å meditere.


Hvorfor meditere?

Å meditere er en ypperlig måte å få bukt med et stressende hverdagsliv og ikke minst med bare det å få ro med seg selv. For meg personlig har det vært med på å nesten revolusjonere mitt sinnsliv på bare et par måneder (selv om det skal sies at jeg var godt på vei på andre vis). Denne bloggposten handler litt om å ta bort illusjonen om at det å meditere er for pretensiøse mennesker som ikke helt har kontakt med omverdenen rundt seg. At det skal være noe komplisert og noe som tar mye tid. Å meditere er tvert i mot mye av det motsatte, nemlig en enkel måte å bli jordfast og å være tilstede her og nå på, og det uten å bruke mye tid. Vi i den vestlige verden påvirkes veldig mye av det ytre, det som ligger utenfor oss selv. Ved å ha så mye fokus på alt dette som ikke har noe med oss selv å gjøre, glemmer vi hvem vi er innerst inne. Meditasjon kan hjelpe mot dette.

Det handler heller ikke om religion eller å “tro på noe”, selv om meditasjon nok hjelper for dem som bedriver slikt. Jeg er selv ikke religiøs og har aldri vært det. En viss åndelighet har jeg nok likevel i meg. Det eneste du trenger er likevel viljen og motivasjonen til å gire ned.

Å meditere er bare en teknikk for å roe ned egoet (eller bevisstheten, om du vil) som pjatter av gårde hele tiden på ting som ikke er vesentlige i den store sammenhengen. Egoet er der for å hjelpe deg i hverdagen, men det tar fort over og forer deg med negative meldinger på alt fra utseende, jobbutfordringer eller til andre utfordringer. Alt skal sammenlignes med hva andre gjør eller er og det er sjelden sunt for deg, for du er uansett deg selv best og med enorm egenverdi. For noen blir egoet så stort at det styrer alt i hverdagen og man glemmer hva som egentlig betyr noe for en selv. Meditasjon trenger ikke ta mer enn 5 minutter, men det kan også være 5, 10, 20 eller 30 minutter. Noen gærninger sitter der i timesvis, men det er for meg å kaste bort tiden, om du ikke er en munk med lite annet å drive med.

I denne bloggposten skal jeg gi deg noen enkle tips på en teknikk som heter “chakra-meditasjon”, slik jeg tolker den. Dette er kun én av mange måter å meditere på, men denne fungerer for meg. Det er viktig å huske at alt er individuelt og at du kanskje vil oppleve at andre måter å gjøre det jeg beskriver er enklere for deg, og du vil kanskje også kjenne at du får andre ting ut av det enn meg. Det er ingenting som er “riktig”, og det er det aller viktigste å huske her. Da jeg skjønte det, ble alt så mye enklere. De såkalte “chakraene” symboliserer forskjellige ting i sinnslivet, men jeg vet egentlig ikke hva de er og synes ikke det er viktig heller, dette handler om å slappe av og finne senteret i seg selv, ikke om å tenke noe større enn det. Så ingenting er altså “riktig” her. Det er min måte å gjøre det på.

Introduksjon

Før vi begynner, så vil jeg be deg om fundere littegrann på følgende der du sitter akkurat nå: Hvis du nå slutter å tenke…. Det vil si, hvis du har en stemme som går i hodet akkurat nå, som forteller deg ting, sender deg bilder av noe du har gjort eller burde gjøre, som forteller deg ting – prøv å stopp den for et øyeblikk. Prøv å ikke tenk. Jeg pleier å løfte en flat hånd opp til panna, med pekefingeren mot selve panna, for å markere at jeg vil at stemmen skal slutte å gå. Det kan være en fin måte å det til å stoppe på, man trenger ofte en fysisk handling for å gjøre ting reelt for en selv. Men uansett: Hvis du klarer å slutte å tenke, når du bare “er”, f.eks. når du sitter ved et vann og bare kikker utover vannflaten – er du fortsatt til stede da? Hører du vannet suse? Hører du fuglene kvitre eller naboen sette på krana i naboleiligheten? Du trenger ikke å aktivt tenke for å få med deg ting rundt deg? Nettopp denne tilstanden er det jeg prøver å forsterke ved å meditere, det å være tilstede i øyeblikket. Da er du nemlig bare…ja, sjelen din. Du er deg. For det er dette som er deg, ikke den stemmen som fjaser av gårde i hodet ditt når ting ikke går din vei eller når du begynner å bekymre deg for det som skal skje på jobben i morgen. Det er ikke deg. Det er verktøyet ditt. Egoet er et verktøy, på lik linje med hender og føtter, og dette verktøyet kan du skru av når du ikke har bruk for det. Husk det!

Da har vi det klart. Du er deg, også uten verktøyet du er har tilgjengelig.

Chakraene

Uttrykket “Chakra” har indisk opphav og representerer 7 energisenter som vi (etter sigende) har i kroppen vår. Disse befinner seg i disse områdene:

1) Endetarmsområdet
2) Bekkenet
3) Navlen
4) Hjertet
5) Halsen
6) Mellom øynene
7) Toppen av hodet

Chakraene

Det skrives opp og ned om betydningen av disse chakraene, men dette skal du altså ikke tenke på. Vi gjør det enkelt. Poenget her er å “starte” (eller “åpne”) disse chakraene fra bunnen av, én etter én, deretter sitte en stund i ro og fred, for så å “lukke” de igjen. Føles dette merkelig og rart, så skjønner jeg det. Men ikke tenk på hvorfor du skal gjøre det, bare gjør det. Det er en teknikk, ikke noe mer enn det.

Noen forestiller seg at hver enkelt chakra er en ball som surrer, andre ser f.eks. for seg ei skive med en spesiell farge. Jeg har funnet ut at det beste for meg er å se for meg en cd-plate som begynner å surre i klokkeretningen. Denne platen har f.eks. tallet “1″ skrevet på overflaten på første (nederst), “2″ i bekkenet, “3″ i navlen, osv.

Meditasjonen

Første gang du gjør dette, bør du sette deg på et sted det er stille. Etterhvert bør du lære deg å kunne meditere også med en del lyd rundt deg. f.eks. i en park eller i et rom ved siden av der det er mye aktivitet (f.eks. på soverommet mens ungene leker i stua). Du bør likevel sørge for at du får være alene og uforstyrret.

Sett deg eller legg på et sted der du føler deg som mest komfortabel. Å legge seg kan føre til at du sovner, så vær obs på dette. Jeg pleier å sitte rett opp og ned i sofaen, med beina plantet i gulvet og hendene på fanget. Noen insisterer å sitte i yogastilling, men jeg synes ikke det er noe behagelig, og det er nettopp behageligheten som er poenget. Dette skal ikke være et slit, det skal være avslappende. Pust dypt inn og ut noen ganger og prøv etterhvert på å fokusére på pusten som går ut og inn. Kjenn at du slapper av i hele kroppen.

Begynn med å se for deg cd-platen med nr 1 påskrevet begynne å surre nederst inne i underlivet ditt. Prøv å kjenn at den begynner å bevege seg rundt og rundt. Hvis du ikke helt får det til, ikke bry deg så mye om det. Det viktigste er at du nå fokuserer på dette området. Fortsett en liten stund til med å prøve å se for deg dette. Hvor mye tid du bruker på hvert område er helt opp til deg selv, men jeg anbefaler at du bruker litt tid i begynnelsen, bare for å bli vant til teknikken.

Etter hvert ser du for deg en cd-plate med “2″ påskrevet som begynner å surre i bekkenet, hakket over den forrige platen. Du trenger ikke tenke på den andre, men vit at den også surrer. Etter stund går du så videre til navleområdet, hjertet, halsen, panna (mellom øynene) og til slutt toppen av hodet. Se gjerne for deg at det strømmer lys ned i hodet ditt og videre ned i kroppen din etter at du har “åpnet” toppchakraen. Dette lyset går gjennom hele deg og ned i bakken, akkurat som at du blir forbundet mellom himmel og jord. PS! Husk at dette ikke har noe religiøst over seg, men er en teknikk for å slappe av!

Jeg pleier også å be bevisstheten min om å ta seg fri og f.eks. gå og legge seg i gresset et sted, bare for å virkelig markere at nå slapper jeg av. Jeg pleier på dette tidspunktet å være fullstendig avslappet, det er ikke du nødvendigvis på første forsøk, men det kan likevel fort skje. Tanker som kommer inn lar du få komme, men la de fly avgårde også og ikke dvel ved noe. Prøv hele tiden å gå tilbake til å ikke tenke på noe. Sitt der i noen minutter eller så lenge du føler for.

Når du føler at det får være nok, forestiller du deg at platen på toppen av hodet lukker seg som en blomst, deretter panna, halsen, hjertet, navlen, bekkenet og underlivet. Dette er kjapt gjort. Hvis du ba bevisstheten ta seg en tur, ber du den nå komme tilbake. Lukk opp øynene når du føler for det. Uansett hvor flink du var nå, har du uansett oppnådd en viss ro i kroppen og sinnet, det vil jeg nesten garantere.

Å meditere kan du gjøre når som helst på døgnet og hvor som helst du bare ønsker. Det går an å lukke øynene på bussen til jobben og gjøre det samme med noe rolig musikk på øret. Det går an å gjøre det i godstolen før du skal legge deg, på ei gressplen, i hagestolen, sofaen eller hvor som helst. Det fungerer likevel ekstra godt ute i naturen, med øynene vendt mot sola. Mine beste meditasjoner har jeg hatt på fjellet.

Jeg pleier å prøve å meditere i 5-15 min hver morgen. Da møter jeg dagen med en tilstedeværelse jeg aldri før har hatt. Jeg har en ro og trygghet ved meg jeg kun har hatt vekselsvis og i perioder. Nå opplever jeg dette hver eneste dag.

Det går forøvrig an å be om hjelp til å bli flinkere til forskjellige ting når du mediterer. Mange ser at dette hjelper dem, da din høyere bevissthet plukker opp dine ønsker og hjelper deg uten at du tenker over det. Det er ikke noe hokus pokus med hverken dette eller det å meditere i seg selv.

Håper du synes dette var både interessant og inspirerende og at du nå kanskje føler at det å meditere ikke trenger å være noen big deal. For det er det nemlig ikke. Husk også at du ikke kan gjøre noe feil. Du trenger ikke å følge min teknikk bokstav for bokstav, gjør det som fungerer for deg. Det er det aller viktigste jeg kan lære deg.
Dette virker! Det er jeg et levende bevis på. :-)

OBS! Gi gjerne tilbakemeldinger på om noe er uklart slik at jeg eventuelt kan gjøre det tydeligere i teksten.

Kär i Robyn

Altså, en kan jo ikke annet enn å bli forelsket i Robyn. Helt fantastisk. Liker du ikke Robyn, liker du ikke Malin fra Saltkråkan. Dette er videoen til “Hang With Me”.

På vakt



On watch, originally uploaded by frode.jorum.

En måke passer på ungen sin i Djupvika, Trondheim.

Stengetider, vold og alkoholpriser

Regjeringen ønsker at alle skjenkesteder i Norge skal stenge kl. 02.00 i stedet for 03.00 for å få bukt med bråk og vold. Erfaringen fra 20 kommuner viser at tidligere stenging ikke fører til mindre vold. Det overrasker ikke meg, for dette handler i hovedsak ikke om stengetid, men om alkohol og ikke minst alkoholpriser. Vi snakker om en klassisk ond sirkel. Det overrasker meg at ingen har tatt opp denne problematikken, selv om jeg har gjort det. Som tidligere daglig leder ved ei stor studentkro, mange år som student og i et sutdentmiljø og enda flere år på byen, så vet jeg hva snakker om. La meg vise hva jeg mener.

En halvliter øl koster ca. dette:
Lavprisbutikken: 25 kr
Utestedet: 39 til 75 kr

Du får altså 2-3 øl på butikken til prisen for 1 på byen. Da sier det seg selv at mange drikker minst 2-3 ganger så mye på vorspiel før man drar ut på byen. Man drikker gjerne så mye som mulig før man drar ut, fordi det koster så mye å være ute. Det fører til at når folk først går ut, så er de allerede stupfulle og begynner gjerne også med å tylle i seg sprit for å få fart de litt tunge hodene sine. Uansett drikker de mindre ute på byen, men er generelt veldig fulle fordi mengden de har fått i seg er kunstig høy.

Fordi så mange drikker mens de er hjemme, drikke færre ute. Fordi færre drikker ute, må utestedene sette opp prisene for å holde omsetningen oppe, for å kunne betale sine ansatte, betale husleia og i det hele tatt alle kostnader ved å drive stedet. En viss profitt ønsker man selvsagt også.

Fordi prisene øker ute, drikker folk enda mer hjemme. Fordi folk drikker enda mer hjemme, drikker de enda mindre ute. Etc. etc….

Bang! Dørene stenger kl. 02.00. Alle skal hjem samtidig. Alle er like fulle, fordi alle har tyllet i seg mengder med “billig” drikke før de gikk ut. I stedet for at man gikk ut tidligere og hadde et litt mer normalt tempo på drikkingen. Da smeller det fort i gatene.

De fleste som går på byen i dag er unge mennesker med begrenset økonomi. Man går for de billigste løsningene. Den billigste løsningen er to sixpacks med Tuborg på glassflaske til prisen for tre øl på byen. Man får altså mer drikking enn om prisforskjellen mellom hjemme- og utepils hadde vært mindre.

Prisene på butikkøl har forøvrig holdt seg stabile de siste årene, mens “utepilsen” og alkohol generelt har økt. Til tross for at det var mangel på humle for tre-fire år siden og innkjøpsprisen gikk opp, så holdt butikkprisene seg forholdsvis stabile (økte med noen få kroner).

Hadde prisforskjellen vært mindre, så ville det også vært lettere å få folk til å gå tidligere ut, og det ville f.eks. ført til at konserter generelt kunne startet tidligere. Det er nok for mange ganske irriterende når man går på en konsert i midtuka og den ikke starter før halv tolv, fordi ingen har kommet ennå.

Stikkordet er altså alkoholpriser.

Men det er noe som i praksis er uløselig. Regulere prisnivået i btuikkene til å bli høyere? Umulig. Gi lavere avgifter for utestedene? Lite sannsynlig.

Den onde sirkelen er komplett, i all sin evighet.

Soppsky over Lade

Spesiell sky, kan du trygt si. Sett fra restauranten på Rockheim.

Åpning av Rockheim

Laang kø for å komme inn!

Besøk

Hadde besøk fra Lillehammer fra i går til i dag av min gode venn Yngvar og hans datter, Emma, på 9 år. De var på vei nordover for å besøke familie. Veldig koselig! Her prøver de Emmas nye rollerblades:

Dagens låt: The Datsuns – Harmonic Generator

Hva med et oversett newzealandsk cock rock band fra “rock is back”-bølgen fra begynnelsen av 2000-tallet? Ok, then.

Gikk inn på konserten til The Datsuns på Hultsfredfestivalen i 2003 ved en tilfeldighet og ble fullstendig blåst i bakken av energien til gutta på scenen. Klassisk rock’n'roll med en fandenivoldsk garagepunkattitud som de fleste band kan lære av. På slutten kom jentene fra Sahara Hotnights inn og deltok på de siste to låtene. Det selvtitulerte albumet fra 2002 har flere klassiske låter, men den stampende “Harmonic Generator” er kanskje den mest insisterende av dem alle, selv om den kanskje er den mest saktegående, om det går an å si det.

The Datsuns: “Harmonic Generator
Dagens låt
Min Spotify-profil

Dagens låt: Mamelo Sound System – Zulu / Zumbi

Jeg har skrevet om det brasilianske hiphopbandet Mamelo Sound System tidligere, dvs. vist fram videoen til nettopp denne låta. Nå har albumet, som sangen er hentet fra, endelig kommet på Spotify og da er jeg selvsagt ikke sein om å dra den med inn i “Dagens låt”. Dette er i utgangspunktet veldig langt fra det jeg lytter til til vanlig, men “Zulu / Zumbi” er en så vanvittig fengende og rytmisk sugende snadderlåt at den forlengst har kommet inn under det som kan kalles mine favorittlåter. Resten av albumet er også fint, men ingen kommer i nærheten av denne wünderbare saken. Hør f.eks. på den deilige gitaren som funker opp hele helrligheten til å begynne med! Og nevnte jeg hvor sexy brasiliansk er?

Mamelo Sound System: “Zulu / Zumbi
Dagens låt
Min Spotify-profil

Ferie og lite skriveri

Få oppdateringer kommer av lite motivasjon til å skrive for tiden, da det ikke er så mye å skrive om. Man har akkurat gått inn i ferie og det som er med ferie er at da er man lei av å snakke om alt mulig hele tiden og vil bare slippe å tenke på ting. Derav lite å skrive om. Tror det er logisk.

Vi snakkes snart.

Sommer, sommer…sommer?

Man skal ikke klage over noe så simpelt som været og jeg har heller ikke tenkt å begynne nå. Det er heller for å slå fast at sommeren ennå lar vente på seg her i Trøndelag. Jeg har ikke brukt shorts i 2010 ennå, så det er mitt eget personlige bevis. I fare for å tro at det pleier å være sånn her oppe – man glemmer fort – så stemmer nok ikke det helt heller. Juni er ikke nødvendigvis en dårlig måned i trønderland. I år er nok sommeren tre uker for seint ute, det sier også gartnere. Alt er forsinket, plantemessig. Om ei uke tar jeg ferie – har godværet kommet da?

Dagens Låt: Hellbillies – Drivkvite Bein

Hadde du sagt til meg for en del år siden at jeg en dag kom til å anbefale en Hellbillies-låt på bloggen min, så ville jeg kanskje ristet litt på hodet. Ikke ledd høyt, men tvilt litt. Det skal sies at da Hellbillies kom med “En Krasafaren Steinbu” tilbake sånn litt før midten av nittitallet, så forelsket jeg meg i låta. Før jeg skjønte at det var en norsk versjon av en amerikansk låt, vel og merke. Og så ble de for meg etterhvert et “bygderockband” som var litt for harry for min smak (man er da musikksnobb, må vite). Og etter at jeg flyttet til Bø i Telemark så ble den følelsen sterkere, ettersom telemarkinger driter i at bandet er fra Hallingdal og trykker de til sine wunderbaumduftende skjortebryst og drar på fest og sloss til nettopp Hellbillies. Samtidig er det vitterlig noe inderlig og ekte med musikken (mer enn du kan si om noen av de mange hvitbleike kopiene som har dukket opp i sporene deres) og tekstene taler til en jordnær rural nordmann som er opptatt av andre ting enn det man er opptatt av i bykjernene. Sånt merker man på kroppen når man når man flytter fra Telemarks midtre skoger og til Norges tredje største by.

Så da Hellbillies nå kom med sitt ørtende (jeg gidder ikke sjekke hvor mange det er, men mange er det nå) nå nettopp, måtte jeg inn på Wimp og Spotify (heia begge) og sjekke ut. Hva er det som slår meg? Hva er det første ordet som detter i hodet på meg når gitarmaestro Haugen har dratt noen slåtter og vokalsjef Haugen har sunget Moslåttens enkelvakre tekster inn i øret mitt? Jo: “Kvalitet”. En helsikes solid kvalitet over hele albumet. En må bøye seg og innse at man fortsatt er en odelsgutt fra Nord-Trøndelag som setter pris på godt spill, gode melodier og ord som kiler røttene sine. Men så det er sagt: Ruralitet er ikke noe krav for å kunne like denne plata. Bare en sans for god musikk og godt fortalte historier i en låttekst.

Har plukket ut “Drivkvite Bein” fordi jeg er en sucker for en umiddelbart fengende melodi og denne grep ved første lytt. Muligens er det ikke den beste låta (DET er i hvert fall alltid smak og behag), men forbaska catchy er den. Nevnte jeg “solid” og “kvalitet”? Ja, jeg tror det.

Hellbillies: “Drivkvite Bein
Dagens låt
Min Spotify-profil

Video: Popface – Teardropper

Mens vi venter på at Popface skal løsne på årene og komme med et nytt album igjen – her er “Teardropper” fra 2006:

YouTube Preview Image

Musikkfest i Lamoparken

I streik

Har nå vært i streik siden forrige fredag. Etter kun et halvt år som organisert er jeg altså inne i min første streik. Men det er ikke så vanskelig å bli med på. Selvsagt tenker man på sin egen lønn og at det kan være fint å få litt mer i lønn, men samtidig er det dette med solidaritet for andre som tjener mindre som er forlokkende og fint. Det blir et samhold og et kameratskap av å stå sammen mot de med “makta”, på tvers av fagretninger og enheter i kommunen. Det er provoserende for meg og mange andre som er i streik å lese medias til dels hyklerske dekning av årets streik. Alle vet at journalistene er veldig flinke til å få fram sine egne krav når de selv, eller relaterte yrkesgrupper, er i streik og får alltid god dekning (om det er mulig) av sine kolleger. Når så de kommuneansatte streiker og det går utover dem selv, da er det fram med skytset og fokuset på uvesentligheter og hvordan “streiken rammer deg”. Det har vært fint lite om hva kravene er og nesten alltid ubalansert framlagt.

Kravene er forøvrig:

1. Kr 11 200 i generelt tillegg.
2. Garantisum på kr 20 000 med 16 års ansiennitet.
3. Dobling av lørdag- og søndagstillegg, fra kr 35 til 70.

I tillegg vil man ha fjernet at fordelingen skjer lokalt og heller sentralt slik det var tidligere. Når det blir lokale forhandlinger er det arbeidsgiver som sitter med kortene og det gir igjen store forskjeller mellom kommunene for den samme jobben.

Det er lett å bli irritert når det er streik og det går utover en selv. Gudene skal vite at jeg har tenkt mitt tidligere. Men å hevde at streikerne er egoistiske fordi de vil ha mer selv er veldig hyklersk når man sier det fordi det går utover en selv. Vi snakker her ikke om en streik blant folk som tjener godt fra før, vi snakker om ansatte i en sektor som preges av lavtlønnede og eldre og som virker mindre og mindre forlokkende på yngre mennesker. Skal kommunene få ny arbeidskraft og folk med god utdanning, må man gjøre det mer attraktivt å jobbe der. Og myten om “trygge jobber” er i praksis ikke så enkel. Her omplasseres man og stillinger kuttes i stor skala, samt at det er en stor bruk av deltidsstillinger og midlertidige stillinger. Det er dessuten slik at bortimot 70% av de kommuneansatte er kvinner, i stillinger som stort sett er lavlønnet. Derfor handler dette i praksis om å heve kvinners lønn ifh til menn.

Dette handler om politikernes manglende prioritering av kommunene (og Siv Jensen kan ta seg en bolle, der hun snakker som om hun støtter de streikene – hun er i mot streik som virkemiddel). Den rødgrønne regjeringen, som jeg forøvrig har stemt på i to valg nå, lovet i sin regjeringserklæring å ta tak i prinsippet om likelønn (en over 30 år gammel kampsak, forøvrig), men har til nå snudd ryggen til og later som om det vonde skal forsvinne av seg selv. Alle vet at det ikke skjer noe her før Jens & co kommer på banen og dytter KS fremover (hva er en milliard i disse dager?). Et KS som forøvrig fremstår som ekstremt arrogante, med den tidligere NHO-toppen og fagforeningshateren Sigrun Vågeng i spissen. Arbeidstakerne har stilt kravene, da er det opp til å KS å komme oss i møte. Så enkelt er det. Oppdatert: Til nå har man kommet til enighet i de andre streikene fordi arbeidsgiverne ikke har ridd prinsipper for harde livet.  Men KS, med Vågeng i spissen, har pengene, men skal ri på sine prinsipper. Vågeng har sittet i jobben siden august i fjor og har allerede skapt den største streiken på mange, mange år, pga av sitt rytteri og korstog mot fagbevegelsen.

Og nei – det er ikke vi vanlige arbeidere som er ansvarlige for finanskrisen og vi skal heller ikke betale for den.